Erik Solheim har bestemt at Norge ikke lenger skal gi u-hjelp direkte til regjeringa i Nicaragua. Bakgrunnen er at det er reist kritikk av menneskerettene, domstolene og korrupsjonsbekjempelsen i landet de siste årene, fra giverlandsgruppa The Budget Support Group. Denne kritikken blei i utgangspunktet reist av Bush-regjeringa har jeg forstått. Og – så har – ikke uventa – det ene landet i gruppa etter det andre, slutta opp om kritikken, først Fredrik Reinfeldts Sverige, så Tyskland, deretter Storbritania….og etterhvert EU, og så Norge.
Og det kan sjølsagt være at det er noe i kritikken, sjøl om regjeringa i Managua avviser den, og mener det heile er et politisk spill iscenesatt av USA. Og du skal jo ikke sjekke saken så veldig nøye, før du ser at der finnes ganske så forskjellige vurderinger av saken. Og,så er det vel også sånn at når store aktører som Verdensbanken og den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken «liksom» er inne som et slags nøytrale fagdommere, da skal en sosialistisk president – om han er blitt aldri så rund i kantene – passe seg vel.
Jeg regner med at adrenalinnivået var rimelig høyt hos folka i det hvite hus da Daniel Ortega og “de reviderte” Sandinistene flytta inn i regjeringskontorene i Managua igjen i 2006. Det må vel ha vært som å oppleve hevnlystne spøkelser på høylys dag.
Og sånn sett har jo Sandinistene levert. Først har vi den kritiske språkbruken mot USAs politikk fra Daniel Ortega,- og så samarbeidet som de har inngått med den Latin-Amerikanske venstresida. Og, i tillegg til det, – med enda sterkere effekt, – kritikken fra FNs hovedforsamlings, som nå har hatt den gamle Sandinisten og presten Miguel Brockman som president. Her har kritikken fått en heilt annen, ja reint ut sagt voldsom tyngde. Og kritikken retter seg først og fremst mot stormaktenes og vestens mamktmisbruk i og utenfor FN.
Og USA har gitt tydelig uttrykk for at de misliker dette meget sterkt.
Og jeg lurer jo på hvillket fattig u-land i Latin-Amerika du kan legge under lupa under slike forhold – og frikjenne. Se hva Riksrevisjonen her hjemme finner under normale forhold……………..Og jeg glemmer ikke de “bevisene” de samme Bush-folkene la frem for FN før de gikk til krig mot Irak.
Spillet om utenlandshjelpa er også blitt en del av den politiske kampen fra den konservative opposisjonens side i Nicaragua. De har vært blant de ivrigste til å kreve slutt på hjelpa. (?)
Og det er vel ingen som er i tvil om at USA arbeider tett sammen med den nicaruanske høyresida, – og med alle midler, – for å få kasta Sandinistene. Noe USA heller ikke la skjul på før det siste Presidentvalget, – nemlig at dersom folket valgte en sosialistisk president så ville det kunne gå ut over bistanden.
Jeg forstår jo hva Erik Solheim mener når han i Klassekampen sier at det ikke gir noen mening å stå alene……….! Og jeg skjønner at det ofte er snakk om å finne brukbare balanseganger. Men jeg misliker sterkt valget hans i denne saken.
Det nidkjære politiske bokholderiet USA og Vesten noen ganger bedriver overfor land og regjeringer de ikke liker, – denne måten å ydmyke fattige land på.- det mener jeg at vi ikke skal vi være med på.
Daniel Ortegas kommentar til kritikken var da også ganske tydelig: «vi gjør ikke som yankien ønsker; yankien ønsket en som hadde stjålet penger fra folket som ordfører i Managua (Eduardo Montealegre), og folket valgte Alexis Arguello».
Odd Hansen 