Odd Hansen

ISRAEL MÅ PRESSES.(1)

mai 24, 2010

Norge må reagere mot de vedvarende israelske overgrep mot det palestinske folket, og for at Israel må avvikle sin brutale okkupasjon av palestinsk territorium. Ett år etter de israelske krigsforbrytelsene på Gaza ligger fortsatt området i ruiner fordi israelsk blokade hindrer transport av bygningsmaterialer inn til Gaza. Strømtilførselen kuttes 6-8 timer hver dag fordi det er mangel på drivstoff til aggregatene, og det er stor svikt i gasstilførselen som brukes til matlaging. På den okkuperte Vestbredden bygger Israel lovstridig nye bosettinger og separasjonsmurer, og trakasserer og ydmyker det palestinske folket.

USA sitter fortsatt med hendene i fanget og lar overgrepene skje, sjøl om de nå verbalt avleverer en protest mot Israelernes nye byggeprosjekter i Jerusalem.

Det er likevel noe den norske regjeringa kan gjøre. Norge har plassert store deler av overskuddet fra oljevirksomheten i Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Det er det største europeiske investeringsfondet, og det er i tillegg et fond med strenge etiske retningslinjer. Likevel ser vi at midler fra fondet blir investert i selskaper som spiller en aktiv rolle i å muliggjøre Israels brudd på folkeretten. Dette skjer på tross av at regjeringa offisielt tar avstand fra de israelske folkerettsbruddene. Det skjer også til tross for at en rekke organisasjoner med både jødiske og palestinske medlemmer har skrevet til Etikkrådet i SPU med oppfordring om å utelukke selskaper som bidrar til å opprettholde den israelske folkerettsstridige okkupasjon av palestinsk land.

Etter påvirkning fra blant andre Norsk Folkehjelp ble det vedtatt å trekke ut fondets investering i det israelske selskapet Elbit Systems, et selskap som spiller en aktiv rolle i å gjøre Israels brudd på folkeretten mulig. Etikkrådets anbefaling var knytta til Elbits rolle i bygginga av separasjonsmuren, men selskapet er også medprodusent av droner, førerløse fly som ble brukt av Israel under krigen i Gaza til bl.a. å drepe lekende barn.

I januar i år fulgte investeringsfondet i Danske Bank etter det norske vedtaket. Dette viser at det nytter, men det er fortsatt om lag tretti selskaper igjen, israelske og utenlandske, som profitterer på det norske investeringsfondet.

Kristin Halvorsen, som var finansminister da Elbit Systems ble fjerna som mottaker av midler fra Norge, skal ha mye ære for sin innsats. Men den sittende regjeringa må fortsette å legge press på Etikkrådet i SPU slik at norsk støtte til israelske folkerettsstridige overgrep kan opphøre.

Sjøl om dette blei skrevet for et par måneder siden tar jeg det med, fordi det påfølgende svaret ikke blei tatt inn i som leserinnlegg i Fædrelandsvennen. «Svaret» følger nedenfor (2). Og det er jo en forunderlig praksis fra en avis å ikke la folk få anledning til å svare på et angrep. Synes nå jeg da!

Publisert i Israel | Leave a Comment »

ISRAEL MÅ PRESSES (2)

mai 24, 2010

Ikke inntatt i Fædrelandsvennen, til tross for at det var svar på et angrep!!

For noen dager siden hadde jeg et innlegg i avisen om at Norge (Pensjonsfondet) burde trekke seg ut av virksomheter som støtter Israels okkupasjon og overgrep mot det Palestinske folket.

Jeg har fått et svar fra en “Israelvenn” – Harald Syvertsen – som overhodet ikke kommenterer innholdet i innlegget mitt. Hans besyv i saken er følelsesutbrudd, karakteristikker som feiginger, og at SV hater Israel . Jeg skjønner nå at jeg litt uforvarende har havna oppi en Israeldebatt av “Sørlanderitypen”. Det er vel kanskje ikke mer enn en kunne forvente når en kritiserte Israel i Fævennen, “Israelvennenes hjemmebane”. Jeg skal derfor ikke tvære denne debatten ut. Innlegget mitt om Pensjonsfondet og norske investeringer står framdeles greit på egne bein. Men etter utskjellinga av SV kan jeg jo referere hva SV sjøl sier at de mener, slik det fremkommer i arbeidsprogrammet:

“SV støtter palestinernes kamp mot israelsk okkupasjon og påtvungent eksil, deres rett til en egen stat med Øst-Jerusalem som hovedstad og flyktingenes rett til å vende tilbake. SV vil legge press på Israel og være pådriver i kampen mot apartheidmuren på den okkuperte Vestbredden i henhold til uttalelsen til den internasjonale domstolen i Haag. Israel må forhandle med palestinernes valgte representanter, uansett parti. Manglende internasjonalt press på Israel er en vesentlig årsak til at Israel kan fortsette okkupasjonen. SV vil arbeide for internasjonale sanksjoner mot Israel, og mener det må vurderes både økonomiske sanksjoner og sanksjoner innen kultur, idrett og akademia. Det er vesentlig at disse har støtte blant palestinerne. SV vil arbeide for en internasjonal våpenboikott og våpenembargo mot Israel så lenge staten fortsetter sine angrep på den palestinske sivilbefolkningen.”

Og når det gjelder kildehenvisninger til mine påstander om Israelske overgrep – som Syvertsen etterlyser – kan jeg anbefale “Øyne i Gaza” av Erik Fosse og Mads Gilbert. Og ellers inneholder jo Goldstonerapporten mye god dokumentasjon. Interessant om bruk av droner, altså førerløse fly, som Syvertsen etterlyser, – er dette programmet fra NRK: http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6595132 – 06.05.2009.

Publisert i Israel | Leave a Comment »

CUBA OG «MENNESKERETTIGHETER».

desember 6, 2009

USA har i nesten 50 år hatt en politisk, økonomisk, sosial og kulturell blokade og isolasjon av Cuba. Begrunnelsen for blokaden og forfølgelsen har variert, men for noen år siden bestemte USAs ledelse seg for at de skulle bruke «brudd på Menneskrettighetene» som hovedargument i sine internasjonale propagandakampanjer. De som tror dette er godt fundert kan lese Amnesty Internasjonals siste rapporter om Latin Amerika – og ikke minst USA. – Der er masse grufulle ting, fra mange forskjellige land. Men ingen vil på bakgrunn av dette kunne påstå at Cuba er en slags menneskeretighets-versting.

Og les denne artikkelen om Cubansk «U-hjelp», som nesten ingen får høre om p.g.a et eller annet, kanskje det amerikanske informasjonsmonopolet, -. og se om USA skal få lov til å knuse dette landet økonomisk fordi det liksom ikke ivaretar menneskerettighetene. Å gi fattige mennesker i den 3. verden ei utdanning som setter dem i stand til å ta seg av sine medmennesker, er ikke det å ta menneskerettighetene på alvor?

Exporting healthcare to Africa (By Tom Fawthrop in Cienfuegos, Cuba)

Globalising healthcare: African medical students are training in Cuba

In universities across Cuba, the next generation of African doctors are being trained on scholarships that may prove more valuable than any foreign aid package to their continent. When they graduate, the doctors will return home to treat patients in some of Africa’s poorest countries, equipped with some of the best medical training in the world. Their education and training will not have cost them anything, and many say they plan to use their skills to help those too poor to pay for treatment.

«I am from a very poor family in Eastern Cape,» says Sydney Mankale Moroasale, a South African medical student currently studying at Cienfuegos University in Cuba. «People all around me were suffering. I said to myself ‘Why couldn’t I be the one to help them?’ It was my dream to be a doctor.»

A further 125 South African medical students study alongside Moroasale at Cienfuegos, while another 224 are enrolled in other Cuban universities. None of them would have been able to study medicine at all had it not been for the scholarship programmes.

A total of 286 African doctors have graduated from Cuba since the first batch in 2005. After the 1959 revolution, Fidel Castro, the former Cuban president, pioneered the creation of a dynamic and comprehensive public health system which has been praised by the World Health Organization for providing free healthcare to all its citizens. Even doctors working in countries ideologically opposed to communist Cuba admit that the system works. «It is internationally known that medical standards are very high in Cuba, and medical training is very good,» says Dr Arachu Castro, a Spanish specialist in social medicine at the Harvard Medical School.

Community-based approach

Some South African doctors, mostly those working in the private sector, have questioned medical standards in Cuba, but in the main, public health experts have defended the island’s medical achievements – particularly its focus on primary healthcare. Dr Julio Padron Gonzalez, who runs the foreign student medical programme at Cienfugos University, explains why this is so important.

«The medical curriculum is patient-centred and orientated toward the family doctor and community health,» he says. «Ninety per cent of health problems can be dealt with at the level of primary healthcare.»

This approach has impressed many of the students studying on the programme. Johanne Mkhabele is a South African student specialising in HIV/Aids prevention and treatment. «We have to learn from Cuba how to involve the whole community in preventing HIV/Aids, and not just leave it to the health workers,» he says. «Everybody has to be involved.»

Reversing the brain drain

Dr Julio Padron says primary healthcare is a key part of the students’ education

In recent years, South Africa has watched thousands of doctors leave the country in search of higher salaries in the West. The problem is not unique to South Africa – many African countries face a similar brain drain. Cuba has bucked the trend of poaching doctors from Africa, and its efforts to give, rather than take, doctors from the continent has impressed the African countries who benefit.

«I don’t know of any other country in the world that has 30,000 foreign students. Cuba has demonstrated you don’t have to be wealthy to help other nations,» says Segun Bamigbetan Baju, the Nigerian ambassador to Havana. «Cuba is a developing country making great sacrifices and denying itself so many things to help Africans,» he adds.

Since the 1970s, Cuba’s programme to reverse the brain drain has seen 17,000 professionals, including doctors, return to African countries. More than 50 per cent returned to practise medicine and nursing. In addition, Cuba has pioneered co-operation in establishing new medical schools in Ethiopia, Uganda, Ghana, Gambia, Equatorial Guinea and Guinea Bissau.

The students say it is not only the intense focus on primary healthcare that they would not pick up in a South African medical school. One of the first year subjects is medical philosophy and ethics, a course which stresses a commitment to patients, health as a human right and the moral obligation of doctors to provide services to the rural poor.

So what lies behind Cuba’s commitment to training African doctors? «We are showing an example that it is possible to do things in a different way, even though we don’t have many resources,» says Clara Esther Gomez, a lecturer at the medical school at Cienfugos.

Globalising healthcare

Cuban doctors and medical professors refer to their international mission as ‘Globalising Healthcare’. But in a globalised world, what is to stop some of the new doctors following their home-grown counterparts to the West to search for lucrative careers? «I assure you with my life that no doctor trained in Cuba, once he starts practising back home, will ever leave the country,» South African student Moroasale says emphatically when asked.

Of far greater concern is how far Cuban graduates can apply the community-based approach once they are integrated into a very different kind of health system back home. Moroasale is determined to make a difference. «I am going to offer every patient what they need without checking first what they have in their pocket,» he says. But Gomez admits it may be tough for some of their graduates to deal with the medical establishment at home. «The entrenched doctors in South Africa will not readily accept the Cuban-trained doctors and treating patients without payment,» she says.

«It will be a battle of ideas, but in this battle, humanity and health will win over money.»

Source:

Al Jazeera

Publisert i cuba | Leave a Comment »

SLIPP CUBANERNE FRI, GAHR STØRE !

oktober 30, 2009

Den amerikanske blokaden av Cuba fordømmes nå av en samla verden. I FNs hovedforsamling var det nå i år bare USA og Israel som stemte mot resolusjonen som fordømte blokaden.

Blokaden, som nå har vart i over 50 år, er økonomisk, vitenskaplig, kulturell, sosial og politisk. På alle felt har USA sørga for å isolere Cuba. Og etterhvert som Cubanerne har greid å lage hull i blokaden og finne nye samarbeidspartnere, har USA stramma inn, og forfulgt Cubanske virksomheter kloden rundt.

Skadevirkningen på det Cubanske samfunnet er enorme. En sak er de økonomiske skadene som er bergna til over 500 milliarder norske kroner, – for et fattig land. En annen sak er avstenging fra det fremste i moderne teknologi f.eks innenfor medisin, fra vitenskaplig forskning og konferanser, fra et kulturelt marked. Mangelen på medisiner og moderne medisinsk utstyr er påtakelig. Mennesker dør på Cuba p.g.a. blokaden

Men det aller verste er kanskje likevel skadevirkningene på det sosiale samfunn på Cuba. Dette har bl.a. Amnesty Internasjonal påpekt flere ganger. Blokaden og den amerikanske fiendtligheten har umuliggjort ei naturlig sosial utvikling, ei naturlig utvikling av sosiale institusjoner, av demokrati og debatt.

Har du et truende rovdyr like utenfor stuedøra vil det fremme vaktsomhet og kontroll mer enn samtale, åpenhet og dialog.

Norge bør heve stemmen sin mot urett og overgrep. Det er ikke nok å avlevere en stemme hvert år i FN. Snakk til dem. Snakk til de som har ansvaret. Ta det opp med Fredsprisvinneren som nettopp har gått inn for å forlenge denne ulovlige og ødeleggende blokaden.

Vi har ei rødgrønn regjering som skal være den mest radikale i Europa. Men hvor er evnen og viljen til å kritisere USA, til å tale USA “midt i mot” ?

Hvor høy er stemmen din når USA er overgriperen, Gahr Støre ?

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – — – – – – – — – – — – – – –

Sendt Dagsavisen fredag 30.10

Avslått 2.11

Men jeg sender likevel en liten henvendelse til avisens debattredaktør:

«Kjære Ivar

Jeg skal ikke legge meg opp i jobben din, og jeg skal heller ikke komme trekkende med ytringsfrihet. Men dette lille innlegget er litt fikst og annerledes. De fleste har jo fått med seg masse negativt om Cuba. Sånn sett er denne litt overaskende. Tenk at det er noen som synes det er negativt at USA plager livet av Cuba.

Ellers kan jeg opplyse at jeg har slutta å kjøpe Dagbladet på lørdager. Nå kjøper jeg Dagsavisen.

hilsen Odd Hansen

___________________

Publisert i cuba | Leave a Comment »

AFGHANISTAN TRENGER FRED.

oktober 29, 2009

Unge Høyres Benjamin Grønvold har et utspill om Afghanistankonflikten i onsdagsavisen, som trenger en liten kommentar.

Da den rødgrønne regjeringa overtok regjeringsmakta i 2005, trakk de ut norske offiserer fra Irak, og de trakk ut norske soldater fra den amerikanskleda Operasjon Enduring Freedom i Sør-Afghanistan. Samtidig tok de debatten innad i NATO om å øke den sivile innsatsen. For Norges vedkommende er den nå 50%/50%. For de andre landene som deltar ligger den nærmere 90/10, altså i alt vesentlig krig og bomber.

Vi vet alle at det først og fremst var SV-kretser som representerte den “sivile” linja,- og som heller ikke ville at Norge skulle delta i USA sin heseblesende jakt på alt som ved en viss velvilje kunne kalles Taliban, gjennom sin Operasjon Enduring Freedom i Sør. Med høyteknologisk krigføring, med detaljert sattelittovervåking, med ubemannede droner, blei dødbringende raketter sendt avgårde mot mistenkte personer, om det så var midt i en landsby. Amerikanerne og deres samarbeidspartnere har dessuten stått for en brutalitet overfor fanger som vi ikke tror er sann, og som bryter krigens regler med sine overgrep. Slik skaper amerikanerne stadig økt rekruttering til Taliban og til motstanden mot utlendingene.

Jeg skjønner at Grønvold er fornøyd med ISAFs og NATOs økte fokus på sivilebefolkninga og på kvinners rettigheter, som nå bl.a har ført til at 1/3 av jentene i landet får gå på skole. Men sannsynligvis finnes det mer menneskelige og effektive måter å gi jenter utdanning på enn å bombe landet deres, skape enorme flyktningestrømmer, tigging, prostitusjon og fattigdom. Sentrale forskere og ledende militære har derfor tatt til orde for forhandlinger med de forhandlingsvillige deler av Taliban. Det kan jo ikke være noe mål i seg sjøl å utrydde alle Islamister (?)

Situasjonen er blitt slik nå, – at bare dersom det norske militære engasjementet avvikles, kan Norge konsentrere sin innsats på det sivile området og styrke muligheten for en politisk løsning. En løsning som innebærer at FN etterhvert overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.

Jeg registrerer at Barack Obama har tatt ei tenkepause når det gjelder denne krigen. Jeg tror nok jeg kunne tenke meg å foreslå noe av det samme for Unge Høyre. Det er ikke nok å være guttaktig begeistra for krig og æresmedaljer og våre soldater.

For å sikre ei fredelig utvikling er det viktig at Barack Obama nå velger forhandling og dialog framfor flere soldater. Og mye tyder på at han er klart mer inkluderende i forhold til deler at Taliban. Det er derfor viktig å opprettholde kravet om en forhandlingsløsning, og at krigføringa stanses. Det sivile samfunnet må bygges på Afghanistanernes premisser, i en prosess der nasjonale demokratiske institusjoner tar kontroll på alle områder, med full råderett over egne ressurser, og uten fremmede baser.

Det er jo sjølsagt mulig at en slik stat blir en Islamsk stat. Det må vi leve med. Men det betyr sjølsagt at vi fortsatt vil støtte kvinners rett til utdanning, rett til å slippe å tvangsgiftes og å gå med burka. Men dette blir en del av det sivile hjelpearbeidet og menneskerettighetsprosesser som vi fortsatt vil drive – med mye større effekt – i arbeidet med å bygge det framtidige Afghanske samfunnet. Målet med krigen og bombinga er tross alt ikke å bygge jenteskoler eller å hedre våre soldater, slik som Unge Høyre later til å tro.

—————————————–

Sendt Fædrelandsvennen 29.oktober.

Jeg har ringt og purra i dag, mandag 2.11.

Kommer inn dersom jeg forkorter det, sier de.

Så gjør jeg det da!

Innlegget om Cuba ligger dårligere an forstår jeg.

«Det er så mange debatter som går……bl.a om presten Lied…..»

Publisert i Afghanistan | Leave a Comment »

FÆDRELANDSVENNEN OG DEMOKRATI.

september 8, 2009

Jeg er en av de mange som mener politikk er viktig. Jeg setter meg inn i ting. Og jeg skriver. Målet er som oftest å bli hørt og lest av andre mennesker. Den eneste avisen i Kristiansand er Fædrelandsvennen. Heilt frem til for et par uker siden nøyde de seg med ei – 1 – side til leserinnlegg, debatten om valg o.l. – til tross for at valget var like rundt hjørnet.

Norske aviser er «subsidiert» med millioner i momskompensasjon, bl.a fordi de har ei rolle, som et sted for den offentlige debatt og meningsdannelse, – i alle fall i festtalene.

Som de ser, de som leser den lille bloggen min, http:// oddhansen.com, – så har jeg forgjeves forsøkt å komme til orde i avisen gjennom valgkampen, med heile 3 innlegg.

Jeg klager ikke nå min nød for dette. Men dersom dette er situasjonen for vanlige folk i distriktet, – dersom det kommer så mange leserinnlegg til Fædrelandsvennen, at det i praksis blir så godt som umulig å komme til orde, da er det et demokratisk problem. Det er et demokratisk problem at ikke avisen kan avse mer plass for disse debattene.

Jeg ser jo at redaktøren sjøl har meninger om så mangt, og sørger for at han får god plass til å fremme disse.

Hva er årsaken til at en slik avis ikke kan avsette mer plass til den debatten som vanlige mennesker trenger for å føle at demokratiet fungerer ?

Er avisen virkelig blitt så kommersiell at de ikke har råd, – at sidene koster, og at det er kalulatoren som bestemmer demokratiets kår.

Ja jeg bare spør.

(eller er det slik at innleggene holder et for lavt og uinteressant nivå, eller er for dårlig og hjelpeløst skrevet ?)

Publisert i Norsk politikk | Leave a Comment »

ER DET AMERIKA VI SER DER BORTE…….

august 29, 2009

Sendt Fædrelandsvennen. Ikke inntatt.

Stadig blir budskapet klarere,……….et nytt samfunn er mulig. Formelen er funnet, – formelen for den nye måten å løse de store utfordringene på, det være seg skole, eldreomsorg sykehus, kultur eller vei og jernbane. All den gamle politikkens møysommeligheten har hatt si tid.

Nå skal svingene kuttes. Løsningen er at private skal overta, og at folk skal venne seg til konkurranse. Den skandinaviske samarbeidsmodellen – som visstnok syr puter under armene på folk, – den skal avløses av en ny konkurransekapitalisme. Dette spennende nye samfunnet som lokker vinnerne med plass på øverste hylle. Ja, ikke bare vinnerne, – i dette samfunnet lokkes det nå med plass til alle på øverste hylle.

Og Frp har jo ikke direkte sagt det, men nå blir det jo tydeligere og tydeligere. Frp vil lage et lite Amerika her nord. Det er “over der” de gjør ting slik Siv Jensen skisserer. Skattenivået er lavt. Ingen formueskatt. Private driver skolene, i alle fall de gode. Private driver sykehjem og eldreomsorg, for anstendige mennesker. For mange andre, eller fattigfolk, finnes det kommunale tilbud. Sykehus så flotte at det bare overgås av Hollywoods glitter og lys,- gir de som har råd til det lille ekstra, alt hva moderne teknologi og legevitenskap kan frembringe. De andre får den offentlige kvaliteten, – den som stadig mangler leger, penger og ellers litt av hvert. Og så er det visstnok 50 millioner mennesker i dette rike landet som flyter av melk og honning, – 50 millioner som får greie seg med minimum av minimum på de offentlige legevaktane. Her må du visstnok kunne innstille deg på å tilbringe natta på gulvet om nødvendig. Og her tipper jeg det er lite sponsing å hente. Det måtte være litt samarbeid med en lokal suppestasjon. Og pengene de kunne ha trengt gis med jevne mellomrom i skattelette til millionærer og milliardærer, som alltid trenger mer for å holde hjulene i gang, slik at folk har noe å leve av.(?)

Men det er altså denne samfunnsmodellen det nå lokkes med. I Frps beskrivelser har vi til nå bare sett solsida, eller hvordan dette samfunnet ser ut på øverste hylle. Og det er lite som tyder på at Siv har tenkt å gi oss innblikk i livet på hylle 2 og 3. Men de som lurer kan jo bare ta en kikk på USA.

Så sjøl om Siv ikke sier at det er “Amerika” som skinner i det betagende lyset der fremme, så er det likevel mye som tyder på at det er det folk får om de slipper Frp til.

Publisert i Norsk politikk, USA | Leave a Comment »

ER VI ALLE I SAMME BÅT ?

august 9, 2009

Sendt Fædrelandsvennen. Ikke inntatt.

(…….jo forresten, lørdag 12.september kom det inn i Fædrelandsvennen. Altså etter 1 måned på venteliste. Og 4 dager etter min kritiske kommentar om «Fædrelandsvennen og demokrati».

Har vel ikke nødvendigvis noen sammenheng…..men…..

—————————————————-

Vi lever av bedriftene, av næringslivet. Det som er godt for dem er derfor godt for oss. Eller for å si det sånn: når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Dette er godt innarbeidde sannheter som vi alle har litt sans for.

Og nå er det blitt en hovedslager i valgkampen. Tidene er dårlige, og de rødgrønne har stramma til skatteskruen, spesielt med formueskatten,- og det er den kampen nå står om.

Vel har vi bak oss 10 – 15 feite år, med kabinkrusere, strandeiendommer og annet snadder. Og den ene lederlønninga har slått den andre i hjel. Og opsjonene og grådigheten i næringslivet har til tider vært heilt uforståelige. Men det er jo bissniss som har jo skapt verdiene da. Som vi alle nyter godt av.

Men jeg har jo sett noen oversikter innimellom, med tall på hva endel mangemillionærer betaler i skatt. Prosenten er ofte lavere enn det jeg trekkes for med min beskjedne inntekt. Slik er reglene ofte. Det er mulig å flytte litt på penger. og det finnes områder hvor verdier takseres lavere. Og den som vil, og som har en god advokat, kan ofte redusere de verdiene som skal beskattes. Skatteplanlegging kalles dette håndverket. Og jeg forstår det slik at det er en akseptert aktivitet. Egentlig synes jo mange av oss at dette er litt urettferdig, – men det er jo lovlig da !

For mange år siden leste jeg ei bok om India. På femtitallet var det slik at folk betalte skatt av det lille de tjente. Slik er jo alle samfunn. Et spleiselag. Alle må være med og yte sin skjerv om det skal bli noe resultater av det. Men,- så hadde de et interessant avvik: de rikeste, de aller rikeste. De betalte ikke skatt,- de fikk skatt. Tanken virker jo litt bakvendt for oss, og forteller oss mest av alt om en samfunnstype hvor de med utdanning og rikdom er de som forteller folk hvordan ting skal oppfattes, og hvordan det er fornutig at et samfunn organiseres. Og folk nikker og bukker, og skjønner veldig godt at alle er i samme båt, og at vi må stelle godt med de som skaper rikdom og arbeidsplasser. Og tanken bak er den samme som i den norske skattedebatten,- arbeidsplassene til oss vanlige folk er avhenig av de rike. Og aller helst skal de føle seg vel i landet – og med skattenivået,- slik at de er kreative og oppfinnsomme og investeringslystne.

Men holdninger og skatteregler forandres, i India som i Norge. Og Norge og Skandinavia, har utvikla seg til å bli foregangsland i å vise at også samfunn med et relativt høyt skattenivå blir gode samfunn, hvor næringslivet fungererer, omstiller seg, og utvikler seg. Og noen av oss mener at båten blir aller best om fellesskapet er med og styrer og bestemmer. Alle må ro denne i båten, – det er ikke noen unnskyldning at du har finskjorta på.

Nyskaping og utvikling skaper vi sammen. Vi er alle med på å legge til rette for vekst og utvikling av arbeidsplasser her i landet. Velstanden vår er ikke noe enmannssjåv.

Publisert i Norsk politikk | Leave a Comment »

OM Å REDUSERE FATTIGDOM

juli 21, 2009

Sendt Fædrelandsvennen 20.7. Purret. Ikke inntatt.

Demokratenes Olaf Messel har ikke fått med seg at de rødgrønne har gjort noe for de fattigste i Norge. Det er jo ikke noen overaskelse, – det har nemlig heller ingen av de andre opposisjonspartiene.

Det er jo stadig et mysterium at så mange mennesker har så vanskelig for å lese innenatt. Får jeg derfor komme med noen små momenter til en huskelapp.

1. Mens den forrige regjeringa i sin fireårsperiode brukte 1,3 milliarder på det som kan kalles fattigdomssatsing,- så har de rødgrønne brukt 3 milliarder. (Kilde: Dagbladet 13.7/Finansdep). Og da har vi ikke tatt med de 2.1 milliardene som i år går med til å øke minstepensjonene. Disse blei ved et fellesløft i fjor økt med nesten 14 prosent, og skal i 2010 være på 2G, dvs. ca 140.00 kroner. I tillegg kommer økninger for unge uføre, attføring og rehabilitering.

2. Fra i sommer er bostøtta økt med en milliard, og 50.000 flere får bostøtte. Spesielt barnefamilier og enslige vil komme bedre ut.

3.Kvalifiseringsprogrammet, hvor langtids sosialhjelpmottakere inngår kontrakt med NAV, omfatter nå 6000 personer. Disse får nå bortimot 12.000 kroner i måneden, i stedet for sosialhjelp.

4.Vi har retta opp de kuttene den forrige regjeringa gjorde på arbeidsledighetstrygda, med karensdager og feriepenger. De tenkte vel at de arbeidsledige hadde det for fett.

5.Vi har endra profilen både på formuesskatten og arveavgiften, slik at folk med lave og midlere inntekter betaler mye mindre eller ingenting, mens de som har høyere inntekter betaler mer. Noe som har skapt mye skrik og skrål hos opposisjonen. Mer skatt til de rike og mindre til vanlige folk, nei se det vil de ikke ha.

6. I motsetning av hva Messel tror, så har pensjonene hatt ei god utvikling, greit over prisutviklinga. Jeg har sjekka. Og satsene for sosialhjelp har økt 5 prosent over prisstigning. Og egenandelene til helsetjenester har ikke økt, bare blitt prisregulert. Denne regjeringa har ikke gjort som den forrige regjeringa, å forsøke seg med ei økning på 1000 kroner på egenandelskortet ved legebesøk o.l.

Generelt er det slik at jo flere deler av livet som har gode “fellesskapsløsninger”, jo lettere er det å leve for de som har dårligst økonomi. Det gjelder både skole, helse og kultur. Høyresida presser stadig på for mer private skole og helsetjenester. Se hvordan det er i land med stor andel private helsetjenester. Et morsomt eksempel er filmen “SICO” av Michael Moore.

Og slik kan jeg holde på.

Det gjøres noe for å redusere og fjerne fattigdommen i Norge. Det gjøres så mye at noen ikke får med seg alt.

Stikkord: fattigdom
Publisert i Norsk politikk | Leave a Comment »

ERIK SOLHEIM, SNU I NICARAGUSAKEN !

juli 17, 2009

Erik Solheim har bestemt at Norge ikke lenger skal gi u-hjelp direkte til regjeringa i Nicaragua. Bakgrunnen er at det er reist kritikk av menneskerettene, domstolene og korrupsjonsbekjempelsen i landet de siste årene, fra giverlandsgruppa The Budget Support Group. Denne kritikken blei i utgangspunktet reist av Bush-regjeringa har jeg forstått. Og – så har – ikke uventa – det ene landet i gruppa etter det andre, slutta opp om kritikken, først Fredrik Reinfeldts Sverige, så Tyskland, deretter Storbritania….og etterhvert EU, og så Norge.

Og det kan sjølsagt være at det er noe i kritikken, sjøl om regjeringa i Managua avviser den, og mener det heile er et politisk spill iscenesatt av USA. Og du skal jo ikke sjekke saken så veldig nøye, før du ser at der finnes ganske så forskjellige vurderinger av saken. Og,så er det vel også sånn at når store aktører som Verdensbanken og den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken «liksom» er inne som et slags nøytrale fagdommere, da skal en sosialistisk president – om han er blitt aldri så rund i kantene – passe seg vel.

Jeg regner med at adrenalinnivået var rimelig høyt hos folka i det hvite hus da Daniel Ortega og “de reviderte” Sandinistene flytta inn i regjeringskontorene i Managua igjen i 2006. Det må vel ha vært som å oppleve hevnlystne spøkelser på høylys dag.

Og sånn sett har jo Sandinistene levert. Først har vi den kritiske språkbruken mot USAs politikk fra Daniel Ortega,- og så samarbeidet som de har inngått med den Latin-Amerikanske venstresida. Og, i tillegg til det, – med enda sterkere effekt, – kritikken fra FNs hovedforsamlings, som nå har hatt den gamle Sandinisten og presten Miguel Brockman som president. Her har kritikken fått en heilt annen, ja reint ut sagt voldsom tyngde. Og kritikken retter seg først og fremst mot stormaktenes og vestens mamktmisbruk i og utenfor FN.

Og USA har gitt tydelig uttrykk for at de misliker dette meget sterkt.

Og jeg lurer jo på hvillket fattig u-land i Latin-Amerika du kan legge under lupa under slike forhold – og frikjenne. Se hva Riksrevisjonen her hjemme finner under normale forhold……………..Og jeg glemmer ikke de “bevisene” de samme Bush-folkene la frem for FN før de gikk til krig mot Irak.

Spillet om utenlandshjelpa er også blitt en del av den politiske kampen fra den konservative opposisjonens side i Nicaragua. De har vært blant de ivrigste til å kreve slutt på hjelpa. (?)

Og det er vel ingen som er i tvil om at USA arbeider tett sammen med den nicaruanske høyresida, – og med alle midler, – for å få kasta Sandinistene. Noe USA heller ikke la skjul på før det siste Presidentvalget, – nemlig at dersom folket valgte en sosialistisk president så ville det kunne gå ut over bistanden.

Jeg forstår jo hva Erik Solheim mener når han i Klassekampen sier at det ikke gir noen mening å stå alene……….! Og jeg skjønner at det ofte er snakk om å finne brukbare balanseganger. Men jeg misliker sterkt valget hans i denne saken.

Det nidkjære politiske bokholderiet USA og Vesten noen ganger bedriver overfor land og regjeringer de ikke liker, – denne måten å ydmyke fattige land på.- det mener jeg at vi ikke skal vi være med på.

Daniel Ortegas kommentar til kritikken var da også ganske tydelig: «vi gjør ikke som yankien ønsker; yankien ønsket en som hadde stjålet penger fra folket som ordfører i Managua (Eduardo Montealegre), og folket valgte Alexis Arguello».

Stikkord: Nicaragua, USA
Publisert i Nicaragua, USA | Leave a Comment »