Kan vi ha en slik miljøvernsminister?

februar 25, 2007

Jeg har forstått det slik at mange tviler, både blandt de som er opptatt av at vi får en offensiv miljøpolitikk, og sjølsagt også blandt de som ikke er interessert fordi de synes heile klimaendringene er noe mas.

Jeg er også en slags tviler. Jeg tviler vel først og fremst fordi kampen mot klimaendringene er for viktig til at vi har råd til å tape mere tid, og fordi Norge må ta sin del av ansvaret, koste hva det koste vil.

Og Helen Bjørnøy er en utypisk politiker. At hun lever og ånder for den miljøpolitiske jobben hun har påtatt seg, tror jeg nok. Men kan vi ha en politiker i topposisjon i Norge i dag som har saklighet og snillhet som sitt varemerke, og som fremmer saker og planer og snakker miljøpolitikk og ansvar?

Er det spennende og friskt nok at hun ikke valser ned motstanderne i Tabloid,…tar frem de store bokstavene og forteller den ene etter den andre av kritikerne at de ikke vet hva de snakker om, eller at de driver med lureri og fortegnelser, og at de er de dårligste politikerne vi har hatt siden Stortinget blei oppfunnet, eller for den saks skyld…. siden Svartedauen. Eller at hun breier seg over forsidene i de store avisene og forkynner at nå har kritikerne hennes dumma seg ut akkurat ei gang for mye……..og kanskje de nå bør trekke seg fra alt, og skamme seg resten av livet.

Vel, Helen Bjørnøy, vi må nok bare innse at du ikke har sarkasmens nådegave. Ikke er du særlig giftig, og du er heller ikke særlig flink til å latterliggjøre meningsmotstandere.

Du burde kanskje se litt på hvordan Lars Sponheim gjør det, han tar dette alvorlig, han er mesteren. Og hvorfor er du aldri foruretta, og hoderystende og himmelfallen sjokkert, som “hun du vet”? Det skulle vel ellers være nok å være sjokkert over i den miljøpolitiske debatten. Bare det enkle og forunderlige faktum at Fremskrittspartiet fremdeles mener FNs klimapanel er ei mening blandt mange, og at de har en person i sin midte som kaller seg miljøpolitisk talsmann!

Så begynn å lære deg politiske mediaspillet, se litt mer foruretta ut Helen, skjelv litt i munnvikene, rist energisk på hodet og si du er “dypt sjokkert”. Erfaringene viser at med små variasjoner kan politikere gjøre dette minst ei gang i uka.

Mediene vil elske deg. Lykke til.

Publisert i ENERGI & MILJØ | Leave a Comment »

Forfølgelsen av Cuba

februar 25, 2007

(innlegg i Dagsavisen sist i januar.)

Saken med de 12 cubanske reiselivsmedarbeiderne som blei nekta overnatting på det amerikanskeide Scandic hotell i Oslo, har gledelig nok ført til norske reaksjoner. Både LO og representanter for regjeringa har reagert på at hotellet krever at amerikansk lov skal gå foran norsk lov – i Norge. Den amerikanske ambassadøren har vært ute i media og tatt til orde for at Norge følger opp de amerikanske blokadetiltakene. Dette til tross for at han sjølsagt er kjent med at Norge har normale diplomatiske forbindelser med Cuba, og i mange år har støtta den nesten enstemmige resolusjonen i FN som fordømmer blokaden.

Ikke i noe internasjonalt spørsmål er USA så isolert som i saken om deres internasjonale forfølgelse av Cuba. I siste avstemning i FN fikk de bare støtte av Israel, og 2 knøttsmå Stillehavsøyer, mens 182 land støtta Cuba.

Den amerikanske ambassadøren forsvarer blokaden med menneskeretts-situasjonen på Cuba. FNs medlemsland derimot har gjennom sine vedtak vært svært så tydelige på at uansett hva man – og USA – måtte mene om styret på Cuba, så gir det ikke USA rett til å bryte menneskerettigheter og internasjonale avtaler. Og når sant skal sies så er det stadig færre mennesker omkring i verden som mener at USA menneskerettsry er av en slik karakter hjemme eller rundt i deres mange kjente og ukjente fangeleirer, at deres bekymring for menneskerettigheter står noe særlig til troendes.

Det viktige med denne saken forøvrig, er at også vi i Norge ser en liten flik av hva amerikanerne holder på med i sin forfølgelse av Cuba. Når vi vet at de fleste store multinasjonale selskaper i verden er mer eller mindre amerikanskeide, kan vi så smått ane hva det betyr for et lite fattig land som er avhengig av internasjonal samhandel å være forfulgt på denne måten. Vi vet at blokaden har ført til mangel på livsviktige medisiner og utstyr, at underernæring var et alvorlig problem for Cuba i perioden etter Sovjetsamveldet fall, og at et moderat Cubansk anslag beregner det økonomiske tapet for landet til over 500 milliarder kroner. Og slik skaffer amerikanerne «fakta» til sin propaganda om at systemet ikke fungerer.

Ære være norsk fagbevegelses rakrygga holdning i dene saken.

Publisert i cuba | Leave a Comment »

Afghanistan og SV

februar 8, 2007

Nye toner i utenrikspolitikken.
Innlegg i Fædrelandsvennen.

George Bush har holdt en stor tale for en amerikansk Tenketank, og benytta anledningen til å be endel land, deriblandt Norge, skjerpe seg. Spesielt gjelder det at styrkene i Afghanistan ikke må ha noen restrikisjoner på hvor og hvordan de skal disponeres.
Jeg registrerer at norske medier begeistra griper også denne anledningen til å fortelle det norske folk, og spesielt de rødgrønne, at dette er alvorlige greier.
Og jeg registrerer også at den litt puddelaktive tona vi hadde i norsk utenrikspolitikk under Jan Petersen og Kristin Krohn Devold, ikke er avgått ved døden. Den hadde bare tatt et lite hvileskjær.

Men den rødgrønne regjeringa har altså tatt seg den frihet å forbeholde seg retten til å ha ei hånd på rattet i sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Uttallige er de såkalte kommentatorene som de siste dagene har belært oss om hva det innebærer å være med i en forening som NATO. Det skal visstnok bety at vi har å stille opp for alle alltid, i en slags altoppslukende militær idealisme.

At nesten samme diskusjonen som i dag føres i den rødgrønne regjeringa også føres i andre sentrale europeiske land ser ikke ut til å legge noen demper på den hojende belæringslysten. Men det er ingenting å legge skjul på at det er blitt et problem innad i Nato at USA presser Natolandene slik de gjør, for å få dem til å overta mest mulig av problemene både her og der. USA er raske til å starte krig, spesielt har det vært slik under George W. Bush. Men for oss i SV er det nå engang slik at vi ikke har så fryktelig stor titro til cowboystilen i internasjonale konfliktområder.

Vel er det så at vi har vært enige i at Norge stiller opp med en stabiliseringsstyrke i Kabulområdet, i det som opprinnelig var en såkalt ISAF operasjon. Og vel er det slik at vi aktivt arbeider for å styrke fredsprosessen i Afghanistan. Men heilt fra starten på den rødgrønne regjeringsperioden har vi reservert oss mot deltakelse i “Enduring Freedom” og den amerikanske jakten på fiender både i Irak og i Afghanistan, og hvor Bush nå måtte finne det for godt å jakte.

Det er godt det er kommet nye stemmer og nye tanker inn i norsk utenrikspolitikk. Det gir håp om at gårsdagens løsninger og gårsdagens feil ikke gjentas og gjentas til det kjedsommelige.

Publisert i Afghanistan | Leave a Comment »

Nyere innlegg