Odd Hansen

Innlegg i Fædrelandsvennen 16.juli.

Vest-Agder Venstre kritiserer i et innlegg tirsdag kollektivsatsinga i fylket. Det er ikke vanskelig å være enig i det.

Men,- så kommenterer de Samferdselsdepartementets og Erik Solheims store ekstratilskudd på 285 millioner kroner til forbedring av kollektivtilbud og fremkommelighet i Kristiansand og tilliggende herligheter.  Og det gjør de ganske så lettvint:

“…….gjør seg godt i forkant av valgkampen”,- sier de. .Og så fortsetter de:

“…..Isolert sett er de likevel ingen garanti for noen forbedringer innen AKT og fylket for øvrig”.

Dette er sjølsagt ikke riktig. Store forbedringer kommer, – ja de er på god vei.

Da meldinga kom i media om det store tilskuddet til kollektivsatsinga her, bestemte jeg meg for å ta vare på Fævennen den dagen. Det er ikke lenge til, tenkte jeg, at noen klager på at ingen ting blir gjort, og alt bare er prat og valgkamputspill og propaganda.

Normalt skulle Frp være først i klagekøen,  det er jo ikke den ting de ikke kan sutre og klage på. Men kollektivsatsing følger de vel kanskje ikke med på. Så her bød det seg en sjanse for Venstre til å komme på banen.

Problemet med den nye kollektivsatsinga er sjølsagt at man ikke  direkte kan se disse tiltakene, eller resultatene av dem, nå. Dessuten er de litt innvikla, – det er dessverre ikke bare å starte med flere bussavganger eller sette ned billettprisen. Når jeg ser på lista, så ser jeg at i 2009- 2010 skal det lages kollektivfelt i Kartheiakrysset, Bukksteindalen-Breimyr og Rige-Breimyr. Sjøl vet jeg bare sånn halvveis hvor det er, men jeg innser jo at det har betydning for kollektivtransporten.

Og ellers ser jeg at det skal lages innfartsparkering, såkalt Park & Ride, på Tangvall, Birkeland, Nodeland og Vågsbygd Kirke. Kjempesmart. Så kan folk parkere der, og ta bussen inn til byen.

Samtidig skal man også oppgradere hovedsykkelnettet. Flott, spør du meg. Og samtidig er jeg jo enig med alle de som sier at det skulle vært gjort i fjor eller i forfjor for den saks skyld.

Og at fagfolkene paralellt med dette bruker tid og penger på å utarbeide en overordnet plan for kollektivprioritering etc. er jeg også villig til å godta. Ja, jeg synes det høres greit ut, sjøl om noen kaller dem byråkrater, og mener de er unyttige, – og sjøl om jeg ikke akkurat kan se det de gjør,………ennå.

Jeg skal ikke referere mer av de prosjektene som følger de neste 3 årene. Men du skal være ganske nærsynt og blasert om du ikke lar deg begeistre av det som nå skjer på kollektivfeltet i byen. Ta frem smilet, Venstre, sjøl om det er de rødgrønne som akkurat denne ganga har tatt initiativet til å presse & lokke litt trege kommuner, slik at det blir litt vei i vellinga.

Moralen i dette er dessuten: Ta vare på de gode, – de få gode – eksemplarene av Fævennen. Det hender de inneholder kunnskap og innsikt vi trenger. Så greier man å se – og tenke – lenger enn nesa rekker.

Innlegg i Fædrelandsvennen.

I et leserinnlegg onsdag har Tore Olsen fra Flekkerøy et kamprop for “Bibelen og Sannheten”, og en liten gjestevisitt om at,  med den: “rødgrønne regjeringen vi nå dessverre har, går vår gamle kristne kulturarv til grunne .”

Tja, mon det, Olsen !

Det er rett at kristendommen står svakere i Norge nå enn tidligere. Men saken er nok mer komplisert enn at den rødgrønne regjeringa står bak dette komplottet.

Det er nemlig enda “verre” enn som så, –  det er det norske folk som står bak.

Sakte men sikkert er det nemlig færre av folket som tror. Og troen tar en annen, og ofte en mer romslig og mindre bombastisk form. Mange har nok tatt lærdom av 50 – 60 – 70 åras “obligatoriske”  kristendom her i landet. Det er nå ei gang slik at “tvang til tro er dårers tale.”

Det som nå skjer er ei tilpasning til ei mer realistisk og mindre autoritær holdning fra kristen-norges side. Ei tilpasning som riktignok ikke alltid kommer heilt frivillig, og som trenger noen små dytt dann og vann,-  som vi f.eks har sett med den nye ekteskapsloven.

Men fler og fler – også blant kristne – innser det rimelige i at ordninger endres, når de gir kristendommen urimelige særfordeler i forhold til andre livssyn. Som med forkynning og  religionsundervisninga i skolen, – og slik vi også har sett når det gjelder statskirkeordninga.

Og når samfunnet – og folket – nå ei gang utvikler seg slik,- sannsynligvis uavhengig av mulige regjeringsalternativer – må  man ha lov til å ha et begrunna håp om at Olsens kamprop fra Flekkerøya, mot rød-grønn regjering, og for “Bibelen og Sannheten,” og økt Israelsk kolonialisering, blir et rop for døve ører, eller i det minste for de litt mer døvhørte.

SV har måttet tåle mye pepper for sine ambisiøse utspill om at det var mulig å avskaffe fattigdommen. Opposisjonen svinger seg opp til de store høyder, her har de virkelig en sak hvor SV har lovet for mye, – og når de først er i gang med overdrivelsene og karikeringa  heter det at:  “det er en skam at SV ikke har gjort noe mot fattigdom, de som lovte så mye”. Ei slik tone har alle opposisjonspartiene etterhvert lagt seg til, vel vitende om at SV har vært med på å trappe opp innsatsen mot fattigdom til det flerdobbelte.

Mens det i 2006 blei brukt 533 millioner til å bekjempe fattigdom, bruker de rødgrønne i år nesten 3 milliarder. Og da har vi ikke tatt med de 2.1 milliardene som i år går med til å øke minstepensjonene. Disse blei ved et fellesløft i fjor økt med nesten 14 prosent, og skal i 2010 være på 2G, dvs. ca 140.00 kroner. I tillegg kommer økninger for unge uføre, attføring og rehabilitering. Fra i sommer er bostøtta økt med en milliard, og 50.000 flere får bostøtte. Kvalifiseringsprogrammet, hvor langtids sosialhjelpmottakere inngår kontrakt med NAV, omfatter nå 6000 personer. Disse får nå bortimot 12.000 kroner i måneden, i stedet for sosialhjelp. Og mens vi holder på med dette, så er høyresida mest opptatt av å diskutere om folk trygder seg altfor lett og om trygdene er for bedagelige.

Vi har retta opp de kuttene den forrige regjeringa gjorde på arbeidsledighetstrygda, med karensdager og feriepenger. Her var nok også den forrige regjeringas begrunnelse at de arbeidsledige hadde det for fett.

Vi har endra profilen både på formuesskatten og arveavgiften, slik at folk med lave og midlere inntekter betaler mye mindre eller ingenting, mens de som har høyere inntekter betaler mer. Noe som har skapt mye skrik og skrål hos høyrepartiene. Mer skatt til de rike og mindre til vanlige folk, nei se det vil de ikke ha.

Generelt er det slik at jo flere deler av livet som har  gode “fellesskapsløsninger”, jo lettere er det å leve for de som har dårligst økonomi. F.eks sørger studiefinansieringssystemet for at barn av “fattige” foreldre kan studere om de ønsker. Gratis skolebøker på Vidergående er en del av dette.  Kanskje er økt satsing på en god skole som ”får alle med”- noe av det viktigste i kampen for å fjerne sosiale forskjeller og fattigdom framover.

Alle får skikkelige og gratis helsetjenester her i landet. Høyresida presser stadig på for mer private helsetjenester. Se hvordan det er i land med stor andel private helsetjenester. Et morsomt og lærerikt eksempel er filmen “SICO” av Michael Moore.

Og – så må vi ikke glemme den viktige som har skjedd med Barnehagereformen. Nå får alle barnehageplass, og det til rimeliger satser. Tida med ventelister og høye priser er forbi!

Og slik kan jeg holde på. Kampen for å fjerne fattigdommen fortsetter. Den rødgrønne regjeringa er en garantist for det. De som nå roper høyest om svik, er de som sjøl ikke hadde økonomi til å gjøre noe da de satt i regjering. Da hadde de brukt så mye på skattelettelser at de ikke hadde råd til å gjøre noe med fattigdommen.

Men skrike og karikere i ettertid, det er de noen mestere til.

sa Kristin Halvorsen i valgkampen 2005, – fortelles vi stadig av medier og politikere.

Jeg synes det høres ut som en slags karikering. Og jeg tror egentlig ikke hun har sagt det slik. Jeg har derfor tatt meg bryet med å gå inn på nettets intervjuer med Kristin Halvorsen i 2005 for å se litt på hva hun sa og mente dengang. Jeg kan ikke sjekke alt, men hun forandrer jo sjølsagt ikke mening fra dag til dag.

Og det mest sentrale og representative jeg har funnet er Aftenpostens intervju med Halvorsen 31.3.05,- etter at det blei sannsynlig at SVs landsmøte ville vedta ei formulering om at : “fattigdommen skal avskaffes i neste stortingsperiode”.

På spørsmål om dette forslaget er realistisk svarer Halvorsen:

“Nei vi kommer aldri heilt i mål,……men det er viktig å ha noe å strebe etter, …..og noe å prioritere ut i fra”.

Hun opplyser at SV først og fremst vil avskaffe fattigdom i barnefamilier”. Og hun fortsetter: ” …….. vi vil ikke klare å avskaffe denne fattigdommen i løpet av perioden. Og når man forholder seg til en fattigdomsgrense som tar utgangspunkt i gjennomsnittsinntekter, vil jo alltid noen ligge under gjennomsnittet”.

“Men SV vil satse sterkt på et bredt spekter av tiltak for for at færrre skal føle fattigdommen på kroppen”.

Jeg synes dette er heilt greit og fornuftig sagt.

Så de som da mener at Kristin Halvorsen har dumma seg ut, og sagt at hun skal “avskaffe fattigdommen med et pennestrøk”,  de har bevisbyrden, og bør nå komme med kilden.

Velbekomme !

P.S.

Jeg leser nå i avisen at også Kristin Halvorsen etterlyser når hun skulle ha sagt dette……    Det betyr vel kanskje at debatten nå kan dreie seg over mot hvordan vi skal “avskaffe fattigdommen”, og ikke om hvor dumt Kristin Halvorsen “liksom” har uttalt seg.

D.S.

Leserinnlegg i Fædrelandsvennen 24.oktober.

Venstrepolitikeren Eva Kvelland har i fredagsavisen et noe oppgitt sukk over den rødgrønne regjeringa som vasser i penger men ikke får gjort noe. Heile åtte – 8 -ganger forteller hun oss i sin lille artikkel, med litt forskjellige ord fra gang til gang, at de rødgrønne strør om seg med “småpenger”, eller “gir litt til alt, men ikke mye til noe”.

Sånn kan det jo også sies.

Så hopper man behendig over de store områdene, der hvor de rødgrønnes satsing har vært formidabel og vellykka.

Å endre kommunenes økonomi fra innsparing og krise, til et ganske levelig og romslig nivå, – slik at folk får et bedre tilbud på helse, skole, omsorg og kultur, – det er med min tellemåte et kjempeløft, og har da også kosta milliarder.

Å skape 10.000 nye årsverk i omsorgssektoren er ikke “småting”.

Å løfte norsk barnehagepolitikk fra evinnelig køstøing og høye priser, til en anstendig del av det norske velferdssystemet, er med mine øyne ei storsatsing.

Og at Norge nå gir 0,98 prosent av brutto nasjonalprodukt i U-hjelp, og derved ligger an til å makte målet på en prosent, synes jeg er bra, men kommer vel også inn under Kvellands “småpenge”-betegnelse. Pytt, pytt.

Som SV-er er jeg enig i at fattigdomssatsinga ikke har vært god nok. Men å fremstille det som om det finnes et enkelt Mantra – et trylleord – som gir løsningen – det er tilnærma fusk. Om det er felt hvor problemet er så sammensatt at løsningene må være mange og forskjellige, ja så er det i kampen mot fattigdommen. De mange små tilnærmingene gir resultater, sjøl om vi har et arbeidsliv og et skattesystem som ikke akkurat bidrar til å utjevne forskjeller.

De rødgrønne har i Soria Moria lovet å utarbeide en helhetlig plan for innsats på dette feltet. Den største satsinga nå er det såkalte Kvalifiseringsprogrammet. Folk som har gått lenge på sosialhjelp sikres en inntekt som er langt høyere enn sosialhjelp, mot at de deltar i tiltak som kan gjøre veien ut av sosialhjelpen enklere. For meg høres dette veldig fornuftig ut. Tar du så med at trygdeoppgjøret i vår var historisk godt, og satsene for sosialhjelp for første gang er økt mer enn prisstigninga, så er vi litt på rett vei.

Ellers er det vel betimelig å spørre Kvelland hvor de store vyene var, de kjempestore satsningene, de store trylleordene, da Venstre satt i regjering? For meg var den regjeringas hovedsatsing skattelette for de som hadde mest fra før, en arbeidsmiljølov som svekka arbeidstakernes vern, et forsøk på en gigantisk privatisering av norsk skole, og en utenrikspolitikk som var som snytt ut av nesa på Georg W. Bush.

Revidert budsjett…..og Venstre.
Leserinnlegg i Fædrelandsvennen 23.mai

Det er jo egentlig litt synd på Venstre. De har så fryktelig mye saft i frasparkene nå om dagen. Det er så mye som skulle vært gjort i norsk politikk. Ja det er reint så det gnistrer av partiet nå.

Nå er det jo slik at Venstre satt i regjering med Høyre i 4 år, en periode de kanskje helst vil glemme, men som noen av oss husker først og fremst for store skattelettelser for de med mest fra før, struping av kommunenes økonomi, forsøk på å privatisere skoleverket med å slippe til store kommersielle aktører, og en servilitet overfor USA som var reint pinlig.
Men det forhindrer ikke partiet å være mest storkjefta, belærende og besserwissen i den nåværende opposisjonen.

Siden de sjøl ikke hadde så mye penger å bruke på fornuftige formål i sin egen regjeringstid, etter at skattelettene var gitt, har de nå riktig tatt på seg spanderbuksene,- ikke sine egne men de rød-grønnes – og med en harselerende overdommertone forteller de oss hvordan ting egentlig skulle vært gjort. Alle den rød-grønne regjeringas tiltak er feil eller litt dumme, eller så er de så ubetydelige at det er til å le seg skakk av.

Og Venstres “han Sponheimen” tar som vanlig kaka og gjør seg morsom på bekostning av frukt og grønt til skoleelever på ungdomstrinnet. “ Kristin Halvorsen lovte elevene en varm kylling, og alt de får er en halv banan”, sier Sponheim. Vel vitende om at det er forskjell på hva SV ønska å gjennomføre, og det regjeringspartiene blei enige om i Soria Moria, nemlig en ordning med frukt og grønt, og forsøk med skolemåltid. Og vel vitende om at tiltaket med frukt og grønt ikke dreier seg om en halv banan, og at det forøvrig er en fantastisk fin sak som Venstre sjøl ville ha elska om de hadde hatt makt og penger til å gjøre slikt.

Og Venstres miljøpolitiske talsmann Gunvald Ludvigsen følger opp, og kritiserer at den rød-grønne regjeringa i revidert nasjonalbudsjett har økt tilskuddet til kollektivtransport i distriktene(!). Man skal jo ikke se bort fra at et litt bedre busstilbud f.eks, hadde gjort seg endel steder, også utenfor de store byene. Så dette skulle man jo trodd var en grei sak for et miljøparti med distriktsprofil. Men så feil kan man altså ta. For det er på ingen måte noen fornuftig måte å bruke pengene på iflg. Ludvigsen. Det er byene som trenger midler til kollektiv-transport. Og dersom man så absolutt skal bruke penger i distriktene bør det være til noe annet…….se det ja, se det ja.

Det er nok bare å innse at det ikke er lett å gjøre Venstre til lags i disse tider, om man skulle hatt lyst til det. Det var sikkert noe lettere da de satt i regjering, da hadde de en noe mer smålåten stil.

19.mai