Odd Hansen

Oljeprisen har sunket 30 prosent siden juni, og ligger nå på noe omkring 85 $ pr. fat. Årsakene er mange og sammensatte. Først og fremst har USAs oljeproduksjon økt dramatisk på grunn av fracking og skifer-olje og gass. Dessuten er skiferolje billigere å produsere enn vanlig olje, så tilbudet av billig olje i markedet er stor. USAs oljeproduksjon er nå den største på 30 år. Og det er klart de store oljenasjonene merker utfordringa fra USA.

Verdens største oljeeksportør Saudi – Arabia har normalt vært tiltenkt ,- og har stort sett tatt,- rollen som stabilisator av oljeprisen. Men nå sitter de stille, uten å gjøre noe slags tegn til å redusere produksjonen sin, noe som ville ha brakt bedre balanse i markedet. Og de har i tillegg latt det sive ut at de ikke akter å gjøre noe på ei stund. De befinner seg vel med situasjonen. Og de har store valutareserver, noe som gjør at de kan tåle lave oljepriser leeeenge. Det kan også de andre Gulfstatene som Emiratene og Kuwait som også har store valutareserver.

Så hvem er tjent med situasjonen?
Stort sett land som importerer olje, og som nå slik sett slipper rimelig unna. De fleste EU-landene kan stort sett være fornøyd. Japan og Kina også.

De som er mest pressa av situasjonen er Venezuela, Russland og Iran. Slik sett er situaslonen på oljemarkedet den perfekte ønskesituasjonen for radarparet USA og Saudi – Arabia. De fleste er jo klar over at kongefamilien har overlevd opp gjennom årene ved hjelp av amerikansk støtte, både politisk, militært, og gjennom amerikanske baser i landet. Dessuten har Saudi – Arabia tilltatt seg en stadig mer offensiv rolle i politikken i Midt-østen. Det mest markerte er den offensive væpninga av opprørerne i Syria.

Så nå sitter Kong Abdullah (med stilltende aksept fra USA) rolig og ser på at alle de største fiendene får så det svir.
Sosialistene i Venezuela som aktivt har støtta alle venstreregimer i Latin-amerika og deres mange store samarbeidsprosjekter; til USAs enorme irritasjon. Og de har lagt seg til ei sjølstendig og USA-kritisk tone i mange internasjonale spørsmål.
Og Russland som har terga både USA og Saudi – Arabia ved å aktivt støtte regimet til Assad i Syria. Ja i tillegg da at Putin har utfordra Obama på diverse storpolitiske arenaer, nå sist i Ukrania. Det russiske statsbudsjettet for 2015 legger en oljepris på 100 $ til grunn, så Putin har all grunn til å svette nå.
Og Iran da, som USA lenge har hatt på lista over ønskede regimeskifter. Det har vel sannsynligvis også kong Abdullah.

Så – det er bare å registrere at oljepris ikke bare er markedsbestemt. Og markedets usynlige hånd er ikke alltid så usynlig, og fungerer ikke uten hjelp fra de som styrer hånda; – og som har makt til å mele sin og sine venners kake.
Og mitt stalltips er at radarparet Barack – Abdullah ikke vil la denne anledninga gå fra seg.

Det er ennå ikke klart om den nye storsatsinga på bussen i Kristiansand blir realisert. Her er fremdeles mange som ikke aksepterer at vi må gjøre noe med privatbilismen, sjøl om den sakte men sikkert ser ut til å ville kvele byen, og gjøre det mer og mer ufremkommelig for alle, både privatbiler og busser.  Og som heller ikke har lyst til å akseptere at det skal koste å forurense. Men det er vel sånn her som på så mange andre områder, at det ikke finnes gratis snarveier. Et bedre busstilbud vil koste penger, sjøl om regjeringa skulle legge ganske så mange millioner på bordet. 

Til grunn for den debatten som nå foregår i Kristiansand ligger ei utredning, hvor det bl.a. henvises til de positive erfaringene fra Stockholm, med innføring av rushtidsavgift med påfølgende forbedra kollektivtilbud. Noen har da innvendt at storbyen Stockholm er et litt dårlig valgt eksempel for småbyen Kristiansand.

Nå ser jeg på svensk TV at svenskenes kollektivsatsing gir store positive resultater i flere svenske byregioner. I Malmøområdet er kollektivtafikken økt 42 prosent, i Gøteborgområdet 22 prosent og i Stockholm ytterligere 6 prosent. Og tendensen er at privatbilbruken synker markert,- både i Malmø- og Gøteborgregionen med over 10 prosent.

Heller ikke svenske transportforskere har noe slags gratis sesam sesam-løsning. Også der registrerer jeg at løsningen ligger i hyppigere bussavganger, rimelige priser, bedre tverrforbindelser, bedre service og informasjon. Og at det blir dyrere å bruke bilen, slik at flere velger å la bilen stå.

Enkle løsninger kanskje. Men det virker altså!

Peter Gitmark (H) og toprissystem for støm.

Peter Gitmark fra Høyre har nettopp vært på radioen og kommentert spørsmålet om å innføre et toprissystem for strøm, slik vi haddde tidligere her i landet, og som kretser i regjeringspartiene arbeider med. Altså et system hvor strøm er rimelig inntil ei viss grense – et slags normalforbruk – og så blir det dyrere når vi kommer opp i det vi kan kalle unødvendig luksusforbruk.
Peter Gitmark er imot det.
Og så kan man lure på begrunnelsen hans. Er det mon tro fordi han mener man ikke må “straffes” med ekstra utgifter fordi man har lyst til å legge ned varmekabler i oppkkjørselen. Eller kanskje han synes det er urettferdig at de må betale ekstra for strømmen de som har måttet anlegge boblebad eller basseng på hytta.

Nei så langt derifra.

Peter Gitmark er overhodet ikke bekymra for at et toprissytem skal ramme noen velstående, det er i alle fall ikke det han trekker frem.
Peter Gitmark og Høyre er de fattiges talsmann………………………
Ja hvem kunne vel tvile på det. De fattige bor nemlig ofte i trekkfulle og dårlige hus sier han. Eller de fattige kan ha arva et gammelt energislukende familiehus som de gjerne vil beholde når de sitter der som gamle og litt slitte pensjonister.

Jomen jo, de gamle og de fattige og minstepensjonistene er greie å ha. I den politiske debatten kan de gjøre nytte for seg. Og de er der, trekkes frem som skrekkens eksempler, deres nød males på veggen med brei pensel i alle debatter hvor noen politikere forsøker å flytte rikdom fra de mest velstående til de mindre velstående, eller ønsker å bruke avgift for å endre ei uønska utvikling, – det være seg formueskatt, aksjeskatt eller eiendomsskatt, bensinavgift ….eller som her en slags ekstra strømavgift for storforbrukere gjennom et toprissystem.

Jeg skal ikke påstå at Peter Gitmark sitter i studio og lyver……………..det er jo ikke det. Kanskje snarere litt pent og velopdragent hykleri.

Uansett er det litt pinlig å høre på.

13.4.07

OG HVA MED ENGLAND?

Jeg er nettopp kommet hjem fra noen dagers ferie i England, et hyggelig land med hyggelige mennesker. Men ofte føler jeg en litt oppskjørta barnslig begeistring for Skandinavia mens jeg er der. Samtidig som jeg bevisst forsøker å se de gode sidene ved landet hvor jeg er gjest, så dumper jeg bare uti ting som minner meg om vår forskjellighet.

Først dumpa jeg bort i en artikkel i The Guardian om friluftsliv, som fortalte at om du ønska å slå opp telt så måtte du ha tillatelse av grunneieren, uansett hvor innvikla og tungvint det måtte være. Og du trengte et ja, du hadde ingen såkalt rettighet. Og jeg tenkte umiddelbart på den norske Allemannsretten som gir oss masse rettigheter spesielt når det gjelder ferdsel i utmark, og som vi så altfor ofte tar som en selvfølge, og som vi vel stort sett tror finnes de fleste steder. Men disse reglene er særegne for Skandinaviske land. I de fleste andre land, og England – er omfanget av slike regler av langt mindre omfattende karakter.

Og jeg husker ei gang for en ti års tid siden, hvor noen venner tok meg med på en totimers biltur oppover i Norfolk. Vi havna til slutt på ei slette ved elva Ant. Der leita vi oss frem i gresset og fant fire små merker som var satt opp, og som avgrensa mine venners 3 ganger 3 meters gressbevokste jordstykke. Der bretta vi ut tepper og duk og hadde vår lunsj på vårt jordstykke.

Jeg forsøker ikke å si at vi er så mye bedre her hjemme på berget sånn generelt sett, – men noen ganger må man likevel minnes på at noen av de verdier vi har utvikla i vårt lille hjørne av Europa er verd å ta vare på.
Og ingenting kommer av seg sjøl.

FLERE NÆRINGSLIVSTOPPER MENER…………………………………………..

Søndag morgen – 8.april – våkna vi til nyheten om at norske næringslivstopper – i alle fall to – hadde gått til frontalangrep på den rødgrønne regjeringas miljøpolitikk. Tidligere leder i NHO Jens Ulltveit-Moe vil doble bensin og flyprisene. I tillegg kan han fortelle oss at det er næringslivet som går i brodden for å løse miljøkrisa.
På direkte spørsmål svarer han at f.eks… ….æh…æh…solenergi………og det må bygges flere små vannkraftverk og satses på atomkraftverk.
I en liten innskutt bisetning i intervjuet i radioen – som da pressa hyggelig nok ikke har gjengitt – tilstår han at han ikke har trodd noe på denne teorien om de menneskeskapte klimaendringene.
Så det Nei………..det ante oss vel kanskje……….at Frp ikke sto heilt aleine med sin tvil da.
Vi vet jo at i mange år har miljøpolitikk i Norge vært et møysommelig arbeid for sære små grupper av idealister. De har mast og mast om energisparing, avgifter på forurensing og utslipp, og om å satse på alternativ energi og biobrensel og fjernvarme, jernbane og jeg vet ikke hva. Næringslivet som det så pent heter nå, og som vistnok nå har overtatt som miljøfortropp, har derimot vært konsekvente forsvarere av den hellige konkurranseevnen, økt energibruk, høyt privat forbruk og så lave miljøavgifter som mulig.

Det vi da tydeligvis har for oss er en heilt nyfrelst miljøverner.

Men litt overraskende er det at han ikke har vært ute og støtta de forslagene det har vært arbeidd med i regjeringskretser, om å innføre et toprissystem for strøm, som vi har hatt tidligere her i landet. Da er den første, nødvendige strømmen du bruker, rimelig. Om du bruker over dette , til allverdens luksus som er blitt så inn hos de pene, som f.eks oppvarma innkjørsel, luksushytter på fjellet med all nødvendig komfort,- ja da bør du betale mer for denne. Slik kan man greit øke strømprisen til det dobbelte, eller mer om man(han) ønsker, men beskytte det forbruket folk trenger for et normalt hverdagsliv. Men det har vel kanskje ikke falt ham inn.
Og skal en først være nyfrelst så er det vel best å ta litt godt i, – litt pauker og basuner som seg hør og bør.

Og for virkelig å løse krisa med forurensende fossile brennstoffer, slipper han en liten katt ut av sekken, nemlig atomkraft. Tilfeldigvis er dette samme dagen som FNs klimapanel retter søkelyset på den alvorlige trusselen vi nå står overfor med atomavfall fra eksisterende kraftverk, lagra i permafrostområder, – områder som nå trues av nedsmelting.

Så dersom ikke Ulltveit-Moe i mellomtida har funnet et annet lurt sted å gjemme avfallet, så bør vel dette utspillet også graves ned på et sikkert sted.

Jeg har forstått det slik at mange tviler, både blandt de som er opptatt av at vi får en offensiv miljøpolitikk, og sjølsagt også blandt de som ikke er interessert fordi de synes heile klimaendringene er noe mas.

Jeg er også en slags tviler. Jeg tviler vel først og fremst fordi kampen mot klimaendringene er for viktig til at vi har råd til å tape mere tid, og fordi Norge må ta sin del av ansvaret, koste hva det koste vil.

Og Helen Bjørnøy er en utypisk politiker. At hun lever og ånder for den miljøpolitiske jobben hun har påtatt seg, tror jeg nok. Men kan vi ha en politiker i topposisjon i Norge i dag som har saklighet og snillhet som sitt varemerke, og som fremmer saker og planer og snakker miljøpolitikk og ansvar?

Er det spennende og friskt nok at hun ikke valser ned motstanderne i Tabloid,…tar frem de store bokstavene og forteller den ene etter den andre av kritikerne at de ikke vet hva de snakker om, eller at de driver med lureri og fortegnelser, og at de er de dårligste politikerne vi har hatt siden Stortinget blei oppfunnet, eller for den saks skyld…. siden Svartedauen. Eller at hun breier seg over forsidene i de store avisene og forkynner at nå har kritikerne hennes dumma seg ut akkurat ei gang for mye……..og kanskje de nå bør trekke seg fra alt, og skamme seg resten av livet.

Vel, Helen Bjørnøy, vi må nok bare innse at du ikke har sarkasmens nådegave. Ikke er du særlig giftig, og du er heller ikke særlig flink til å latterliggjøre meningsmotstandere.

Du burde kanskje se litt på hvordan Lars Sponheim gjør det, han tar dette alvorlig, han er mesteren. Og hvorfor er du aldri foruretta, og hoderystende og himmelfallen sjokkert, som “hun du vet”? Det skulle vel ellers være nok å være sjokkert over i den miljøpolitiske debatten. Bare det enkle og forunderlige faktum at Fremskrittspartiet fremdeles mener FNs klimapanel er ei mening blandt mange, og at de har en person i sin midte som kaller seg miljøpolitisk talsmann!

Så begynn å lære deg politiske mediaspillet, se litt mer foruretta ut Helen, skjelv litt i munnvikene, rist energisk på hodet og si du er “dypt sjokkert”. Erfaringene viser at med små variasjoner kan politikere gjøre dette minst ei gang i uka.

Mediene vil elske deg. Lykke til.