Odd Hansen

Ja, som invitasjonskomiteen påpeker så er ytringsfrihet, menneskerettigheter og demokrati bra. Og sjølsagt applauderer vi.

Men jeg vet jo at disse honnørordene kan tolkes og brukes litt forskjellig. Jeg sier det på den litt kryptiske måten, for allerede i begynnelsen blir vi servert det som i VG-språket kalles ei skikkelig «drittpakke.». Det betyr vel at noen forventer at vi slutter oss til propagandakrigen mot Kina ?

Demokrati kan brukes til økt forståelse, og dialog, og det kan brukes til å slå motstandere (dvs andre land) i hodet med. Og det egner seg også for kald krig og forakt for «de andre». Et nærliggende eksempel er møtet mellom Kina og USA for noen få dager siden i Alaska. Verden var jo litt spent på om amerikanerne hadde bestemt seg for å være «tøffe» eller «myke» mot kineserne etter Trump. Og de hadde altså bestemt seg for å være tøffe, – som det heter, – og satte i gang med å belære kineserne. Tona blei aggressiv da kineserne tok samme tona og ramsa opp hvilke svin amerikanerne hadde på skauen.

Kronikken i Fædrelandsvennen la sjølsagt ikke skjul på si begeistring for samfunnssystemet vårt og våre verdier. Det er klart, det er jo det samfunnet vi sammen har lagd. Og demokratiet har jo åpent rom for meningsforskjeller. Men  jeg ser ikke bort i fra at noen likevel hadde litt vansker med å svelge unna all prektigheten og sjølskryten i kronikken.  Onde tunger har jo pekt på at noen vestlige demokratier til tider blir så bryskete at de ikke har gått av veien for å starte kriger som har drept hundretusener og skapt flyktningestrømmer og terroristbevegelser. 

Kina er nok ingen krigernasjon, og det er klart at de ligger litt dårlig an i ei slags mannjevning om hvem som eier honnørordene Menneskerettigheter og Demokrati etc. Kina er en gammel nasjon,  men mest av alt en ny nasjon. – først i 1949 var borgerkrigen og krigen mot japanerne vunnet. Kolonimaktene var kasta ut. Og først i 1972 blei Kina tatt inn i varmen av Vesten. Og på åttitallet begynte kineserne å få litt orden på samfunnet, og sakte men sikkert fant de sin vei. Og enn så lenge er det ikke samme vei som vår. Men vi kan jo likevel behandle dem anstendig, synes nå jeg da.

President Trump var raskt ute med handelskrig og propagandakrig mot Kina  da han overtok for 4 år siden. Forbausende raskt er vi nå kommet til ei deling av verden. Kommentatorer og politiske analytikere er enige, det er sannsynligvis ingen vei tilbake. Sjølsagt er det rått parti: verdens mektigste nasjoner, – ja da tar jeg vel for gitt at endel nasjoner lar seg presse med i USA-flokken,- og omtrent alt som finnes av internasjonale medier mot en håndfull kinesiske medier som få i vesten leser. Og jeg registrerer at det legges opp til økning av konflikten med Kina. Noen tenketanker kalkulerer allerede med krig. Jeg for min del blir bekymra jo flere som slutter seg til. 

Jeg venter på at noen setter foten ned og sier: «nei hør nå her…..».

This entry was posted on mars 21, 2021 at 21:02 and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.