Jeg har nettopp – torsdag 3. sept. – sett valgsending med Gunnar Magnus og Erna Solberg. Programmet dreide seg om flyktninger og hvordan FN var skyld i katastrofen i Syria fordi FN ikke greide å gjøre noe. Erna var rask til å påpeke at vi visste hvem som hadde skylda, nemlig de som hadde lagt ned veto slik at FN ikke kunne få grepet inn slik de ville.
Slik historieskriving bør ikke bli stående uimotsagt.
Det er riktig at USA, EU og noen arabiske land reiste forslag om å innføre flyforbudssone i Syria i starten av borgerkrigen, og Russland la ned veto.
Men da må vi ta med oss resten av historia:
Den går nemlig tilbake til avstemninga i FNs sikkerhetsråd i forkant av angrepet på Gadaffis Libya, hvor de som stemte blankt til innføring av flyforbudsone dengang, store land som Russland, Kina, Sør-afrika, Brasil og India, opplevde at vedtaket blei misbrukt til å ta parti i borgerkrigen og kaste regimet og drepe Gadaffi. De landene som altså hadde stemt blankt blei tatt ved nesa av Vesten. Det ga de klart uttrykk for. For å si det pent så var de fly forbanna. Og de gjorde det klart at noe liknende vedtak kunne Vestmaktene bare glemme i framtida.
Så derfor la Russland ned veto når det så blei reist forslag om å gjenta innføring av flyforbudssone, denne gang i Syria.
Dette var sjølsagt USA & EU klar over at de kom til å gjøre, de hadde jo fått gnistrende klar beskjed om overtrampet. Og dette vet Erna Solberg, hun leser jo aviser.
Så det heile er et spill for galleriet (altså oss, seerne).
Det er et svarteperspill.
Men………….om det nå hadde vært slik at det hadde blitt enighet om flyforbudssone i Syria. Så kunne vi altså ha fått et Libya 2.
Har verden råd til det da? Har de som knuste Libya vist verden hvordan man reiser en nasjon fra ruinene igjen?
Jeg tror heller vi burde gi et forslag til de som alltid har fingeren på avtrekkeren.
Ta en «time out»!
Skulle vi ikke heller se om det var mulig å få i gang fredsforhandlinger. Verken Syria eller noen av de andre statene i Midt-østen får så fryktelig mange poeng etter vår vestlige målestokk, heller ikke min. Men når det kommer til stykket så har Assad signalisert at han er villig til fredsforhandlinger. USA & EU og noen av opprørerne har satt foten ned, dersom ikke Assad går av – før forhandlinger.
Kanskje vi burde leite litt her for å se hvorfor konflikten er så låst, og katastrofen bare vokser?
Kanskje det er noen andre som – egentlig – burde sitte med svarteper!
Odd Hansen 