Demokrati i Sverige, – eller Sverigedemokratene.

Svensk politikk er i krise. Den utløsende årsak til krisa var som kjent ytre-høyrepartiet Sverigedemokratenes (SD) stemmegiviving i forbindelse med budsjettdebatten i den svenske Riksdagen.
I tida etter fikk partiet mye sympatisk og velmenende omtale i media, også norske. Det at ingen av de øvrige partiene ville samarbeide med SD i Riksdagen ga partiet mye sympati hos hvermansen.

Og det var kanskje på denne bakrunn at hedergjesten i Nrk Søndagsrevyen 7.desember var en representant for SD, ei åpenbart hyggelig og engasjert dame flankert av hennes døtre. Hun fortalte at det SD-merket som hun hadde på jakkeslaget – stort sett på innsida – hadde ført til at hun hadde fått ukvemsord slengt etter seg. Hun gjorde absolutt et positivt inntrykk. På slutten av innslaget fikk hun spørsmål om hun ikke syntes det var vanskelig å være med i et parti «som hadde nazistiske røtter». Hun benekta ikke det men sa: «Da må det jo være veldig positivt at et menneske som meg er medlem».

Presentasjonen var i det heile tatt positiv.

Bare tilfeldigheter gjorde at jeg dagen etterpå kom over en rapport i VG av professor Per Hedstrøm og forskern Tim Muller.

Sverigedemokraternas velgere er mer fremmedfiendtlige og intolerante enn de øvrige partienes velgere, viser en ny forskningsrapport.

«Partiets framvekst skyldes ikke først og fremst misnøye med andre partier, konkluderer rapporten fra Institutet för Analytisk Sociologi (IAS) ved universitetet i Linköping.
Forskerne har studert årsakene til, og konsekvensene av økt segregering i Sverige, og som et ledd i dette har de også undersøkt fremmedfiendtlige holdninger blant velgerne og de politiske partiene.

– Det som utmerker SD-velgerne er deres ekstremt intolerante og fremmedfiendtlige holdninger, skriver professor Peter Hedström og forskeren Tim Müller.
Svenske politikere og kommentatorer har den siste tiden hevdet at SDs framgang først og fremst skyldes misnøye med de øvrige partiene, ikke innvandrerfiendtlige holdninger. Det stemmer ikke, konkluderer rapporten.
– SD-velgerne skiller seg ikke særlig ut fra øvrige velgere når det gjelder misnøye med det politiske etablissementet, slår Hedström og Müller fast.

Gjennom et samarbeid med meningsmålingsinstituttet Novus har forskerne undersøkt velgernes holdninger både før og etter høstens riksdagsvalg.

80 prosent av dem som stemte på SD er negative til at en muslim gifter seg inn i familien, 50 prosent av dem er negative til å ha en muslim som nabo og 45 prosent er negative til å la muslimsk helsepersonell ta hånd om foreldrene, viser undersøkelsen.

Fremmedfiendtligheten er så utbredt blant SDs velgere at de reagerer negativt på enhver person med utenlandske navn, både som nabo, helsepersonell og familiemedlem, selv om det ikke er snakk om muslimer.

Forskerne konkluderer med at SD-velgerne er «en påtakelig avvikende gruppe» i det svenske samfunnet», og at «de framstår som ekstreme i sin intoleranse og fremmedfiendtlighet».
Dette har ikke endret seg stort de siste årene, da de for første gang stemte på partiet i høst viser seg å ha tilnærmet samme holdninger som de som stemte på SD ved forrige valg, viser undersøkelsen.»

Det er fremstilt slik ofte at hverken norsk eller svensk venstreside «våger å ta debatten». Og  da snakkes det om invandring og integrering.

Det er feil!

Denne debatten tas kontinuerlig. Men det som gjør debatten vanskelig er den understrømmen som vi ser her hos Sverigedemokratene. Forakten for «De andre», forakten for deres kultur. Det gjør debatten vanskelig og det gjør integreringen vanskelig.

Og så får vi i tillegg noe som det norske Fremskrittspartiet er blitt mester i, å sutre,-» …..alle forfølger oss,»  eller; «dere vil aldri ta debatten».

Slik sett er Frp  og SD like.

Legg igjen en kommentar