Dilma Rousseff fra det brasilianske Arbeiderpartiet utfordres av Marina Silva, og det har vært ganske jevnt heilt til nå i innspurten. Silva har vært miljøvernminister og stiller for Sosialistpartiet. Og partinavnene sier ikke så veldig mye om hvilken politikk vi kan vente oss når partiene heter Sosialistpartiet og Arbeiderpartiet. Og i tillegg stiller da Neves fra det Sosialdemokratiske partiet. Den generelle media-merkelappen som brukes for begge de store partiene er sentrum – venstre. Det må jo også skape litt forvirring.
Og det har rett og slett vært vanskelig å finne konkret innhold i politikken i valgkampen, forskjellen mellom partiene; det er jo mye snakk om fornying, å slippe nye krefter til, og å få slutt på korrupsjonen. Nå skal det jo sies at den sittende regjeringas politikk kjenner de fleste fra de siste årenes politikk i landet. Men det politiske innholdet i Silvas politikk har jeg hatt problemer med å finne.
Men litt har jeg funnet:
Silva åpner for tilnærming til EU og Stillehavsalliansen; og åpner for mer utenlandsinvesteringer i oljeleting. Hun favoriserer en tøff finanspolitisk justering til gunst for private banker; – har stor støtte fra næringslivet, de økonomiske rådgiverne hennes er i alt vesentlig konservative og regnes for stort sett å stå for en klassisk nyliberal politikk i økonomien.
Silva representerer et brudd med den økonomiske politikken under Lula og Dilma. Det har vært 12 år med sterk økonomisk vekst som har brakt Brasil forbi Storbritania i BNP og til å bli verdens 6. største økonomi. Denne politikken har løfta bortimot 40 millioner brasilianere ut av ekstrem fattigdom.
Brasil har også fått en posisjon som ei viktig stormakt i internasjonal politikk bl.a som medlem av BRICS-alliansen sammen med Russland, India, Kina og Sør Afrika. Men det mest markerte har vært den økonomiske utjevninga, utvikling av sosiale programmer innen helse, utdanning og fattigdomsbekjempelse og sysselsetting. Landet har også gitt staten en aktiv rolle i økonomien. Og for samarbeidet og integrasjonen i Latin Amerika er Brasil heilt sentral med utvidelse av samarbeidet gjennom Mercosur, UNASUR, Celac, South Bank og det Søramerikanske Defenc Council.
Og meningsmålingene helte i Silvas favør ei stund, da internasjonale medier valgte seg Silva som ny yndling; men nå som valgkampen med TV-debatter etc. er kommet godt i gang gir meningsmålingene Dilma en liten ledelse. Men ingen vil få 50 prosent i første valgomgang, så det vil bli en spennende andre valgomgang. Tendensen de siste dagene er at Dilma kan synes å styrke sin stilling litt.
Det er sjølsagt ikke bare i Brasil det kjempes om makta. Den Latin Amerikanske venstredreiningen er sjølsagt indirekte også på valg. Og ingen er i tvil om at høyreregimene i regionen og USA deltar med alle sine ressurser, slik de har for vane.
Og om ikke dette er kompliserende nok så kommer det reliøse aspektet inn. Silva er pinsevenn, en religiøs retning som er i enorm vekst i Brasil, og hun er da også negativ til fri abort og homofili og det pleier jo å være et sterkt kort i denne del av verden.
De opptøyene vi så sist sommer – da 1 million tok til gatene- tyder på at utjevningspolitikken har mista litt av kraften; nå er den nyskapte middelklassen stadig sterkere på banen..
Sannsynligheten er stor for at det blir ei andre valgomgang. Usikkerheten er ekstra stor, ettersom det er antatt at stemmene til partiet til Neves, det sosialdemokratiske partiet, er ventet å gå til utfordreren Silva.
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar