George W. Bush og Tony Blair var på starten av vårt århundre enige om at Midt-Østen måtte endres (?), systemene, makta, grensene, politkerne, alt! Så starta en lang prosess, sammen med noen villige; med kriger, droner, overvåking, hemmelige fengsler, avansert tortur, og brudd på alle krigens lover. Med sin enorme militære og teknologiske overlegenhet skulle mann tro det var et lett spill. Det var rått parti. Ja rått var det i alle fall, men det å endre Midt-Østen politisk viste seg å ikke være «a piece of cake» akkurat. Og det hatet som vokste frem i kjølvannet av Vestens framferd burde ikke overaske noen.
Det viser seg nå i ettertid at de folka som sto i ledelsen for dette var ganske uvitende om landenes politiske, kulturelle og religiøse tradisjoner. Resultatet ser vi nå; – den brutale terrorismen IS representerer er langt på vei USA (& delvis Natos) ektefødte barn.
Og uansett hvor mye vi tror at mer bombing er løsningen på det meste, så må det på et eller annet tidspunkt komme politiske løsninger som folk i regionen lager, ikke Vesten og deres fly.
Obama har tatt krigen et steg lenger. Krigen utvides nå til bombing av IS i Syria uten godkjenning fra Syria, – og på toppen av alt; oppbygging av en USA-vennlig hær som skal væpnes og trenes av USA for å slåss mot den Syriske regjeringshæren.
I all verden sier nå jeg; går det også ann nå?
Det er uansett ei stund siden vi så et så åpenlyst brudd på folkeretten.
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar