Russland er ingen stormakt, og du skal være ganske fantasifull om du oppfatter Russland som en trussel. Men Russland er annerledes, har ei anna historie og andre politiske og kulturelle tradisjoner.
Det slår meg når vi nå er er på veg inn i en ny kald krig at vi heile tida har et valg: slutt opp om «hardlinerne» som fyller media med skrekkscenarier som verdenskrig, eller at Ukrania, Polen og de Baltiske statene er trua av russiske invasjonsstyrker,- eller forsøk å finne den nødvendige balansegangen med utgangspunkt i ønsket om mer regionalt sjølstyre eller en form for føderasjon som deler av befolkninga har ønska.
Det siste tiåret har Ukrania vært et splitta land,- grovt sett ca halvparten av befolkninga har stemt på politikere som har ønska ei sterkere tilnærming til Vesten, og den andre halvparten har ønska ei sterkere tilknytning til Russland. Janukovitsj som vant siste valg sto for dette siste.
Demonstrantene på Majdanplassen ville ha sterkere tilknytning til Vesten og EU. Og regjeringa blei demonstrert fra makta. Normalt er ikke det ok i er skjørt demokrati. Men aksjonene blei støtta av ledende politikere i Vesten, sjøl om det i tillegg blei klart at ekstremistiske krefter på ytre høyre hadde en sentral rolle
Mot et slikt bakteppe var det meningsløst å sende den ukrainske hæren inn mot utbryterne, og å definere dem som terrorister. I alle fall var det meningsløst når en politisk løsning likevel er det som må komme på plass om ikke Ukrania vil være et betent konfliktområde i årtider framover.
Vi står der nå at vestlige medier og diverse politikere fremstiller Putin som en autoritær maktsyk diktator som slår under seg land, – og russiske medier fremstiller den nye ledelsen i Ukrania som et regime som velta den valgte regjeringa med stor hjelp av ytterste høyre og nyfascister og som samarbeider med deres væpna militser.
Men USA og EUs straffereaksjoner fører nå til at vi sakte men sikkert beveger oss inn i en økonomisk krig mellom Vesten og Russland. Det er rått parti for å si det sånn; Russland er ingen stormakt og har en økonomi på størrelse med Italias. Det russiske folk slutter sjølsagt rekkene bak Putin mot det de oppfatter som forsøk på å ydmyke Russland, og han gjør som han må, søker forsterka samarbeid og handel med Asia og Latin-Amerika. Ei slik oppdeling fører også uvegerlig til at klisjeene overtar for den normale politiske dialogen.
Det er mulig det er storpolitiske interesser som ligger bak det heile; noen vil ta en konflikt med Russland mens landet fremdeles ligger halvveis nede etter Jeltsins utdeling og salg av industri og næringsliv til landets nye kapitalistklasse Oligarkene. De har et et militærvesen så forsømt at det siste de ønsker er noe slags militær konflikt.
Og jeg for min del ser med gru fram til ei ny istid for debatt og dialog mellom øst og vest. Vestens stormakter har et spesielt ansvar for den måten de forvalter sin maktposisjon på.
Odd Hansen 