Kanskje blir det en våpenhvile i Gaza nå, men kanskje ikke. Hva i all verden er det som skjer, vil ikke Gazapalestinerne at det skal bli slutt på bombing, død og ødeleggelser?
Jeg har bare fått med meg litt av dagens nyheter, men våpenhvile er kanskje ikke Palestinernes førstevalg. Førstevalget er at det skal bli reelle fredsforhandlinger. en slutt på vilkårlige arrestasjoner og drap, slutt på daglige overgrep og trakasseringer, slutt på en blokade som gjør livet ulevelig og uverdig, slutt på mangel på reint vann, slutt på strøm- og gassmangel, slutt på sult og medisinmangel.
Kanskje har Israel presset Gazas befolkning så langt at de ikke ser mye håp. I denne «krigen» som denne masakren kalles – leder Israel 180 – 0, inntil videre. Seierssifrene kan bli adskillig større.
For å ta et lite historisk tilbakeblikk, et lite apropos, – ikke om kolonialisme generelt, bare dette ene eksemplet: Jeg husker hvordan de svarte Mau-Mau-opprørerne, »terroristene» som de kaltes, på 50-tallet i Kenya angrep de hvite settlerne. Også dengang var det lett for de overlegne okkupantene å si at det var de andre som begynte, det var de som angrep. Og når man hadde moderne våpen som geværer og maskingeværer kunne de spydkastende innfødte skrike og rope så mye de ville mens de ubehjelpelig kasta sin spyd.
Også den gang var seierssifrene oftest sånn noenlunde 180-0.
Undertrykkere og undertrykte skifter, mens maktens grusomme arroganse er tydeligvis tidløs.
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar