Sjølsagt vil ingen ha krig. Likevel ser vi nå konturene av et spill som vil kunne ha borgerkrigen som resultat. I god tid før demonstrasjonene mot regjeringa i Syria starta var hundrevis av eksilsyriske “eliteopprører” utdanna i Tyrkia. “Vestmaktene” sørga for moderne våpen, kommunikasjonsutstyr og satelittovervåking. Gjennom det diplomatiske spillet nærma situasjonen i Syria seg ei farlig grense hvor en blodig borgerkrig kunne blitt resultatet.
Men nå er det en realistisk mulighet for at FN-avtalen Kofi Annan og Syria er blitt enige om fører til at situasjonen kan roe seg.
Den nye avtalen er i våre medier blitt fremstilt som om: ”endelig kom Russerne til fornuft”. Sannheten er den stikk motsatte; endelig kom Vestmaktene til fornuft.
For: om Vestmaktenes resolusjoner hadde blitt vedtatt hadde alle hindringer for en blodig borgerkrig vært rydda av veien, og alt hadde ligget til rette for at Homs hadde blitt for Syria det Bengazi blei for Libya, en base for oppbygging av det væpna opprøret. Men denne gang satte altså Russland og Kina foten ned. Deres begrunnelse er dessverre blitt lite gjengitt, men den er grunnen til at borgerkrigen kanskje kan unngås:,- nemlig at de ville ha med i resolusjonen at ikke bare den syriske regeringa men også de bevepna opprørene skulle innstille kamphandlingene. Og de ville ikke ha med så åpne eller tvetydige formuleringer, slik at Vestmaktene kunne gjenta det som skjedde i Libya. Der mente Russerne og Kineserne at USA, Frankrike og England brøyt resolusjonsteksten ved å ta parti i konflikten, tillate hemmelig bevepning og opplæring av opprørerne og å ta sikte på regimeskifte.
Etter at Russland og Kina la ned veto mot de to første resolusjonene Sikkerhetsrådet behandla, fikk Russland og Kina sterk kritikk for “å ha blod på hendene” og for indirekte å støtte massakrer av sivilbefolkninga. Men Denne gang var det russerne og kineserne som sørga for at blodspillet kunne stoppes. Rett skal være rett! Sjøl om det sjølsagt finnes mange sider ved det Syriske samfunnet som trenger å endres. Men løsningen er dialog og ikke forhasta borgerkrig.
Odd Hansen 