Unge Høyres Benjamin Grønvold har et utspill om Afghanistankonflikten i onsdagsavisen, som trenger en liten kommentar.
Da den rødgrønne regjeringa overtok regjeringsmakta i 2005, trakk de ut norske offiserer fra Irak, og de trakk ut norske soldater fra den amerikanskleda Operasjon Enduring Freedom i Sør-Afghanistan. Samtidig tok de debatten innad i NATO om å øke den sivile innsatsen. For Norges vedkommende er den nå 50%/50%. For de andre landene som deltar ligger den nærmere 90/10, altså i alt vesentlig krig og bomber.
Vi vet alle at det først og fremst var SV-kretser som representerte den “sivile” linja,- og som heller ikke ville at Norge skulle delta i USA sin heseblesende jakt på alt som ved en viss velvilje kunne kalles Taliban, gjennom sin Operasjon Enduring Freedom i Sør. Med høyteknologisk krigføring, med detaljert sattelittovervåking, med ubemannede droner, blei dødbringende raketter sendt avgårde mot mistenkte personer, om det så var midt i en landsby. Amerikanerne og deres samarbeidspartnere har dessuten stått for en brutalitet overfor fanger som vi ikke tror er sann, og som bryter krigens regler med sine overgrep. Slik skaper amerikanerne stadig økt rekruttering til Taliban og til motstanden mot utlendingene.
Jeg skjønner at Grønvold er fornøyd med ISAFs og NATOs økte fokus på sivilebefolkninga og på kvinners rettigheter, som nå bl.a har ført til at 1/3 av jentene i landet får gå på skole. Men sannsynligvis finnes det mer menneskelige og effektive måter å gi jenter utdanning på enn å bombe landet deres, skape enorme flyktningestrømmer, tigging, prostitusjon og fattigdom. Sentrale forskere og ledende militære har derfor tatt til orde for forhandlinger med de forhandlingsvillige deler av Taliban. Det kan jo ikke være noe mål i seg sjøl å utrydde alle Islamister (?)
Situasjonen er blitt slik nå, – at bare dersom det norske militære engasjementet avvikles, kan Norge konsentrere sin innsats på det sivile området og styrke muligheten for en politisk løsning. En løsning som innebærer at FN etterhvert overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.
Jeg registrerer at Barack Obama har tatt ei tenkepause når det gjelder denne krigen. Jeg tror nok jeg kunne tenke meg å foreslå noe av det samme for Unge Høyre. Det er ikke nok å være guttaktig begeistra for krig og æresmedaljer og våre soldater.
For å sikre ei fredelig utvikling er det viktig at Barack Obama nå velger forhandling og dialog framfor flere soldater. Og mye tyder på at han er klart mer inkluderende i forhold til deler at Taliban. Det er derfor viktig å opprettholde kravet om en forhandlingsløsning, og at krigføringa stanses. Det sivile samfunnet må bygges på Afghanistanernes premisser, i en prosess der nasjonale demokratiske institusjoner tar kontroll på alle områder, med full råderett over egne ressurser, og uten fremmede baser.
Det er jo sjølsagt mulig at en slik stat blir en Islamsk stat. Det må vi leve med. Men det betyr sjølsagt at vi fortsatt vil støtte kvinners rett til utdanning, rett til å slippe å tvangsgiftes og å gå med burka. Men dette blir en del av det sivile hjelpearbeidet og menneskerettighetsprosesser som vi fortsatt vil drive – med mye større effekt – i arbeidet med å bygge det framtidige Afghanske samfunnet. Målet med krigen og bombinga er tross alt ikke å bygge jenteskoler eller å hedre våre soldater, slik som Unge Høyre later til å tro.
—————————————–
Sendt Fædrelandsvennen 29.oktober.
Jeg har ringt og purra i dag, mandag 2.11.
Kommer inn dersom jeg forkorter det, sier de.
Så gjør jeg det da!
Innlegget om Cuba ligger dårligere an forstår jeg.
«Det er så mange debatter som går……bl.a om presten Lied…..»
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar