Odd Hansen

Sendt Fædrelandsvennen. Ikke inntatt.

(…….jo forresten, lørdag 12.september kom det inn i Fædrelandsvennen. Altså etter 1 måned på venteliste.  Og 4 dager etter min kritiske kommentar om «Fædrelandsvennen og demokrati».

Har vel ikke nødvendigvis noen sammenheng…..men…..

—————————————————-

Vi lever av bedriftene, av næringslivet. Det som er godt for dem er derfor godt for oss. Eller for å si det sånn: når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Dette er godt innarbeidde sannheter som vi alle har litt sans for.

Og nå er det blitt en hovedslager i valgkampen. Tidene er dårlige, og de rødgrønne har stramma til skatteskruen, spesielt med formueskatten,- og det er den kampen nå står om.

Vel har vi bak oss 10 – 15 feite år, med kabinkrusere, strandeiendommer og annet snadder. Og den ene lederlønninga har slått den andre i hjel. Og opsjonene og grådigheten i næringslivet har til tider vært heilt uforståelige.  Men det er jo bissniss som har jo skapt verdiene da. Som vi alle nyter godt av.

Men jeg har jo sett noen oversikter innimellom, med tall på hva endel mangemillionærer betaler i skatt. Prosenten er ofte lavere enn det jeg trekkes for med min beskjedne inntekt. Slik er reglene ofte.  Det er mulig å flytte litt på penger. og det finnes områder hvor verdier takseres lavere.  Og den som vil, og som har en god advokat, kan ofte redusere de verdiene som skal beskattes. Skatteplanlegging kalles dette  håndverket. Og jeg forstår det slik at det er en akseptert aktivitet. Egentlig synes jo mange av oss at dette er litt urettferdig, – men det er jo lovlig da !

For mange år siden leste jeg ei bok om India. På femtitallet var det slik at folk betalte skatt av det lille de tjente. Slik er jo alle samfunn. Et spleiselag. Alle må være med og yte sin skjerv om det skal bli noe resultater av det. Men,- så hadde de et interessant avvik: de rikeste, de aller rikeste. De betalte ikke skatt,- de fikk skatt.  Tanken virker jo litt bakvendt  for oss, og forteller oss mest av alt om en samfunnstype hvor de med utdanning og rikdom er de som forteller folk hvordan ting skal oppfattes, og hvordan det er fornutig at et samfunn organiseres. Og folk nikker og bukker, og skjønner veldig godt at alle er i samme båt, og at vi må stelle godt med de som skaper rikdom og arbeidsplasser. Og tanken bak er den samme som i den norske skattedebatten,- arbeidsplassene til oss vanlige folk er avhenig av de rike. Og aller helst skal de føle seg vel i landet – og med skattenivået,- slik at de er kreative og oppfinnsomme og investeringslystne.

Men holdninger og skatteregler forandres, i India som i Norge. Og Norge og Skandinavia, har utvikla seg til å bli foregangsland i å vise at også samfunn med et relativt høyt skattenivå blir gode samfunn, hvor næringslivet fungererer, omstiller seg, og utvikler seg. Og noen av oss mener at båten blir aller best om fellesskapet er med og styrer og bestemmer. Alle må ro denne i båten, – det er ikke  noen unnskyldning at du har finskjorta på.

Nyskaping og utvikling skaper vi sammen. Vi er alle med på å legge til rette for vekst og utvikling av arbeidsplasser her i landet. Velstanden vår er ikke noe enmannssjåv.

This entry was posted on august 9, 2009 at 13:48 and is filed under Norsk politikk. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.