Innlegg i Fædrelandsvennen.
I et leserinnlegg onsdag har Tore Olsen fra Flekkerøy et kamprop for “Bibelen og Sannheten”, og en liten gjestevisitt om at, med den: “rødgrønne regjeringen vi nå dessverre har, går vår gamle kristne kulturarv til grunne .”
Tja, mon det, Olsen !
Det er rett at kristendommen står svakere i Norge nå enn tidligere. Men saken er nok mer komplisert enn at den rødgrønne regjeringa står bak dette komplottet.
Det er nemlig enda “verre” enn som så, – det er det norske folk som står bak.
Sakte men sikkert er det nemlig færre av folket som tror. Og troen tar en annen, og ofte en mer romslig og mindre bombastisk form. Mange har nok tatt lærdom av 50 – 60 – 70 åras “obligatoriske” kristendom her i landet. Det er nå ei gang slik at “tvang til tro er dårers tale.”
Det som nå skjer er ei tilpasning til ei mer realistisk og mindre autoritær holdning fra kristen-norges side. Ei tilpasning som riktignok ikke alltid kommer heilt frivillig, og som trenger noen små dytt dann og vann,- som vi f.eks har sett med den nye ekteskapsloven.
Men fler og fler – også blant kristne – innser det rimelige i at ordninger endres, når de gir kristendommen urimelige særfordeler i forhold til andre livssyn. Som med forkynning og religionsundervisninga i skolen, – og slik vi også har sett når det gjelder statskirkeordninga.
Og når samfunnet – og folket – nå ei gang utvikler seg slik,- sannsynligvis uavhengig av mulige regjeringsalternativer – må man ha lov til å ha et begrunna håp om at Olsens kamprop fra Flekkerøya, mot rød-grønn regjering, og for “Bibelen og Sannheten,” og økt Israelsk kolonialisering, blir et rop for døve ører, eller i det minste for de litt mer døvhørte.
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar