Archive for juli 2009

OM Å REDUSERE FATTIGDOM

juli 21, 2009

Sendt Fædrelandsvennen 20.7. Purret. Ikke inntatt.

Demokratenes  Olaf Messel har ikke fått med seg at de rødgrønne har gjort noe for de fattigste i Norge. Det er jo ikke noen overaskelse, – det har nemlig heller ingen av de andre opposisjonspartiene.

Det  er jo stadig et mysterium at så mange mennesker har så vanskelig for å lese innenatt. Får jeg derfor komme med noen små momenter til en huskelapp.

1. Mens den forrige regjeringa i sin fireårsperiode brukte 1,3 milliarder på det som kan kalles fattigdomssatsing,- så har de rødgrønne brukt 3 milliarder. (Kilde: Dagbladet 13.7/Finansdep).   Og da har vi ikke tatt med de 2.1 milliardene som i år går med til å øke minstepensjonene. Disse blei ved et fellesløft i fjor økt med nesten 14 prosent, og skal i 2010 være på 2G, dvs. ca 140.00 kroner. I tillegg kommer økninger for unge uføre, attføring og rehabilitering.

2. Fra i sommer er bostøtta økt med en milliard, og 50.000 flere får bostøtte. Spesielt barnefamilier og enslige vil komme bedre ut.

3.Kvalifiseringsprogrammet, hvor langtids sosialhjelpmottakere inngår kontrakt med NAV, omfatter nå 6000 personer. Disse får nå bortimot 12.000 kroner i måneden, i stedet for sosialhjelp.

4.Vi har retta opp de kuttene den forrige regjeringa gjorde på arbeidsledighetstrygda, med karensdager og feriepenger. De tenkte vel at de arbeidsledige hadde det for fett.

5.Vi har endra profilen både på formuesskatten og arveavgiften, slik at folk med lave og midlere inntekter betaler mye mindre eller ingenting, mens de som har høyere inntekter betaler mer. Noe som har skapt mye skrik og skrål hos opposisjonen. Mer skatt til de rike og mindre til vanlige folk, nei se det vil de ikke ha.

6.  I motsetning av hva Messel tror, så har pensjonene hatt ei god utvikling, greit over prisutviklinga. Jeg har sjekka. Og satsene for sosialhjelp har økt 5 prosent over prisstigning. Og egenandelene  til helsetjenester har ikke økt, bare blitt prisregulert. Denne regjeringa har ikke gjort som den forrige regjeringa, å forsøke seg med ei økning på 1000 kroner på egenandelskortet ved legebesøk o.l.

Generelt er det slik at jo flere deler av livet som har  gode “fellesskapsløsninger”, jo lettere er det å leve for de som har dårligst økonomi. Det gjelder både skole, helse og kultur. Høyresida presser stadig på for mer private skole og helsetjenester. Se hvordan det er i land med stor andel private helsetjenester. Et morsomt eksempel er filmen “SICO” av Michael Moore.

Og slik kan jeg holde på.

Det gjøres noe for å redusere og fjerne fattigdommen i Norge. Det gjøres så mye at noen ikke får med seg alt.

ERIK SOLHEIM, SNU I NICARAGUSAKEN !

juli 17, 2009

Erik Solheim har bestemt at Norge ikke lenger skal gi u-hjelp direkte til regjeringa i Nicaragua. Bakgrunnen er at det er reist kritikk av menneskerettene, domstolene og korrupsjonsbekjempelsen i landet de siste årene, fra giverlandsgruppa The Budget Support Group. Denne kritikken blei i utgangspunktet reist av Bush-regjeringa har jeg forstått. Og – så har – ikke uventa – det ene landet i gruppa etter det andre, slutta opp om kritikken, først Fredrik Reinfeldts Sverige, så Tyskland, deretter Storbritania….og etterhvert EU, og så Norge.

Og det kan sjølsagt være at det er noe i kritikken,  sjøl om regjeringa i Managua avviser den, og mener det heile er et politisk spill iscenesatt  av USA. Og du skal jo ikke sjekke saken så veldig nøye, før du ser at der finnes ganske så forskjellige vurderinger av saken.   Og,så er det vel også sånn at når store aktører som Verdensbanken og den Inter-Amerikanske Utviklingsbanken «liksom» er inne som et slags nøytrale fagdommere, da skal en sosialistisk president – om han er blitt aldri så rund i kantene – passe seg vel.

Jeg regner med at  adrenalinnivået var rimelig høyt hos folka i det hvite hus da Daniel Ortega og “de reviderte” Sandinistene flytta inn i regjeringskontorene i Managua igjen i 2006. Det må vel ha vært som å oppleve hevnlystne spøkelser på høylys dag.

Og sånn sett har jo Sandinistene levert. Først har vi den kritiske språkbruken mot USAs politikk fra Daniel Ortega,- og så samarbeidet som de har inngått med den Latin-Amerikanske venstresida. Og, i tillegg til det, – med enda sterkere effekt, – kritikken fra FNs hovedforsamlings, som nå har hatt den gamle Sandinisten og presten Miguel Brockman som president. Her har kritikken fått en heilt annen, ja reint ut sagt voldsom tyngde. Og kritikken retter seg først og fremst mot stormaktenes og vestens mamktmisbruk i og utenfor FN.

Og USA har gitt tydelig uttrykk for at de misliker dette meget sterkt.

Og jeg lurer jo på hvillket fattig u-land i Latin-Amerika du kan legge under lupa under slike forhold – og frikjenne.  Se hva Riksrevisjonen her hjemme finner under normale forhold……………..Og jeg glemmer ikke de “bevisene” de samme Bush-folkene  la frem for FN før de gikk til krig mot Irak.

Spillet om utenlandshjelpa er også blitt en del av den politiske kampen fra den konservative opposisjonens side i Nicaragua. De har vært blant de ivrigste til å kreve slutt på hjelpa. (?)

Og det er vel ingen som er i tvil  om at USA arbeider tett sammen med den nicaruanske høyresida, – og med alle midler,  – for å få kasta Sandinistene.  Noe USA heller  ikke la skjul på før det siste Presidentvalget,  – nemlig at dersom folket valgte en sosialistisk president så ville det kunne gå ut over bistanden.

Jeg forstår  jo hva Erik Solheim mener når han i Klassekampen sier at det ikke gir noen mening å stå alene……….!  Og jeg skjønner at det ofte er snakk om å finne brukbare balanseganger. Men jeg misliker sterkt valget hans i denne saken.

Det nidkjære politiske bokholderiet USA og Vesten  noen ganger bedriver overfor land og regjeringer de ikke liker, – denne måten å ydmyke fattige land på.- det mener jeg at vi ikke skal vi være med på.

Daniel Ortegas kommentar til kritikken var da  også ganske tydelig: «vi gjør ikke som yankien ønsker;  yankien ønsket  en som hadde stjålet penger fra folket som ordfører i Managua (Eduardo Montealegre), og folket valgte Alexis Arguello».

VENSTRE OG KOLLEKTIVMILLIONENE.

juli 16, 2009


Innlegg i Fædrelandsvennen 16.juli.

Vest-Agder Venstre kritiserer i et innlegg tirsdag kollektivsatsinga i fylket. Det er ikke vanskelig å være enig i det.

Men,- så kommenterer de Samferdselsdepartementets og Erik Solheims store ekstratilskudd på 285 millioner kroner til forbedring av kollektivtilbud og fremkommelighet i Kristiansand og tilliggende herligheter.  Og det gjør de ganske så lettvint:

“…….gjør seg godt i forkant av valgkampen”,- sier de. .Og så fortsetter de:

“…..Isolert sett er de likevel ingen garanti for noen forbedringer innen AKT og fylket for øvrig”.

Dette er sjølsagt ikke riktig. Store forbedringer kommer, – ja de er på god vei.

Da meldinga kom i media om det store tilskuddet til kollektivsatsinga her, bestemte jeg meg for å ta vare på Fævennen den dagen. Det er ikke lenge til, tenkte jeg, at noen klager på at ingen ting blir gjort, og alt bare er prat og valgkamputspill og propaganda.

Normalt skulle Frp være først i klagekøen,  det er jo ikke den ting de ikke kan sutre og klage på. Men kollektivsatsing følger de vel kanskje ikke med på. Så her bød det seg en sjanse for Venstre til å komme på banen.

Problemet med den nye kollektivsatsinga er sjølsagt at man ikke  direkte kan se disse tiltakene, eller resultatene av dem, nå. Dessuten er de litt innvikla, – det er dessverre ikke bare å starte med flere bussavganger eller sette ned billettprisen. Når jeg ser på lista, så ser jeg at i 2009- 2010 skal det lages kollektivfelt i Kartheiakrysset, Bukksteindalen-Breimyr og Rige-Breimyr. Sjøl vet jeg bare sånn halvveis hvor det er, men jeg innser jo at det har betydning for kollektivtransporten.

Og ellers ser jeg at det skal lages innfartsparkering, såkalt Park & Ride, på Tangvall, Birkeland, Nodeland og Vågsbygd Kirke. Kjempesmart. Så kan folk parkere der, og ta bussen inn til byen.

Samtidig skal man også oppgradere hovedsykkelnettet. Flott, spør du meg. Og samtidig er jeg jo enig med alle de som sier at det skulle vært gjort i fjor eller i forfjor for den saks skyld.

Og at fagfolkene paralellt med dette bruker tid og penger på å utarbeide en overordnet plan for kollektivprioritering etc. er jeg også villig til å godta. Ja, jeg synes det høres greit ut, sjøl om noen kaller dem byråkrater, og mener de er unyttige, – og sjøl om jeg ikke akkurat kan se det de gjør,………ennå.

Jeg skal ikke referere mer av de prosjektene som følger de neste 3 årene. Men du skal være ganske nærsynt og blasert om du ikke lar deg begeistre av det som nå skjer på kollektivfeltet i byen. Ta frem smilet, Venstre, sjøl om det er de rødgrønne som akkurat denne ganga har tatt initiativet til å presse & lokke litt trege kommuner, slik at det blir litt vei i vellinga.

Moralen i dette er dessuten: Ta vare på de gode, – de få gode – eksemplarene av Fævennen. Det hender de inneholder kunnskap og innsikt vi trenger. Så greier man å se – og tenke – lenger enn nesa rekker.

EN BANANPOLITIKER og «UNGE» HØYRE

juli 15, 2009

Noen av oss har registrert at den cubanske ambassadøren i Norge, Rogerio Santana, har kalt høyrepolitikeren Jan Tore Sanner  “et innsekt og en bananpolitiker”.  Den direkte bakgrunnen var en henvendelse fra Sanner om sultestreikende menneskeretteaktivister på Cuba. Dette fikk ambasadøren – som ellers er en rolig og hyggelig fyr – til å tenne, og kalle disse aktivistene for “leiesoldater for USA”.

Han benytta samtidig anledninga til å skjelle ut Sanner for de kontakter Høyre har etablert med Miami-cubaner miljøet,- og å spørre om hvor mange brev Høyre har sendt til USA om fangene på Guantonamobasen på Cuba.

Og ambassadørens sinne er på mange måter forståelig. Deler av det eksilcubanske miljøet som det norske Høyre og Unge Høyre har begynt å frekventere har ei stygg historie. Fra disse miljøet er det skapt så mye hatkampanjer og revansjistretorikk mot Cuba at mange av de sabotasjeaksjoner, drap og drapsforsøk som er utført mot Cuba og cubanere omkring i verden, blir svært så logiske følger.

Unge Høyre har tatt oppgaven som løpegutter for de erkereaksjonære eksilmiljøet i Miami alvorlig. Jeg for min del har ikke hatt noe kontakt med Unge-Høyre folk på mange år. Jeg husker dem med små stripete jakkeflagg som skulle vise støtte til diktatoren Ky i Sør-Vietnam og amerikanernes brutale krig der. Seinere dukka de opp som forsvarere av Apartheid i Sør- Afrika, og så vidt jeg husker også halvfascisten Salazar i Portugal.

Nå bruker de nettsidene sine til å forsøke å reinvaske det Batistadiktaturet som blei kasta i 1959 på Cuba. Logikken er jo at jo mer rosenrødt det gamle regimet kan fremstilles, jo mer meningsløs og forfeila blir den cubanske revolusjonen.

Og det er jo forøvrig slik at her er store penger ute og går for slike prosjekter.  Bush fikk satt av 80 millioner dollar for 3 – 4 år siden til alle som ville være med på dette. Og det skal visstnok ha kommet endel påplusninger senere.

Det er godt å se at Unge-Høyre fortsatt er der hvor de pleier, hos den ytterste, mørkeblå reaksjonen.

SPILLET OM POLITISK TV-REKLAME.

juli 7, 2009

Høyre og Frp har den siste tida forsøkt å fortelle oss at Norge bryter menneskerettighetene. Bakgrunnen er en dom i Haag der Pensjonistpartiet vant frem med at de hadde lov til å vise politiske TV-reklame. Begrunnelsen fra Domstolens side var at Pnp ellers ikke ville komme til orde i de vanlige media.

Vi som ser noe på politiske debatter på TV vet jo at det er rett at småpartier ikke slipper til. Det er jo de samme debattantene  som går igjen,- og det er jo “kryss i taket” om Miljøpartiet eller Pensjonistpartiet f.eks. slipper til.

Men Høyre og Frp har derfor greid å trekke den forunderlige konklusjon av dette, at også de bør få anledning til å vise  politisk TV-reklame. De sitter klar med filmene. Og de har satt en advokat på saken, sier de.

Jeg er ingen spesielt lovkyndig person, men jeg kan jo lese innenatt da. Og den advokaten kommer til å bli sittende lenge

Ettersom Giske tok det til etteretning, at småpartier som Pnp ikke kommer tilstrekkelig til orde i media, – så fikk han og regjeringa endra NRK-plakaten, slik at det skulle være et ansvar for NRK å slippe alle til. Noe som burde være sjølsagt med en allmenkringkaster. Og det er på ingen måte noe uvanlige “retningslinjer” for allmenkringkastere at de må sørge for å slippe til heile bredden i det politiske spekteret.

Men Kringkastingssjefen lot seg presse såpass av den politiske støyen fra høyresida, at han ikke greide å manne seg opp til å si klart og forståelig at småpartier nå skulle bli hørt i allmenkringkasteren vår. Jeg hadde den udelte fornøyelse å høre ham. Det var bare pinlig. Takk (Gud) for at vi har Trond Giske som ikke lar seg vippe av pinnen av slik tåketale og slik støy. Så nå har altså Frikanalen fått 10 millioner, slik at at småpartiene slipper til der i alle fall, sjøl om Kringkastingssjefen ikke finner det journalistisk interessant nok å dekke “slikt” i NRK.

At betalt TV-reklame nå er blitt en kampsak for de 2 høyrepartiene er jo ganske avslørende da. At den som kan stille på beina flest millioner, skal få en stor ekstrafordel i valgene, – det er i alle fall ikke noe demokratiet er tjent med. Og erfaringene fra andre land forteller oss dessuten at dette gir lobbygrupper urimelig stor innflytelse. Om noen lurer på hva jeg mener, så kan de kikke litt på hvordan de pengesterke organisasjonene for legemiddelindustrien, turer frem på amerikanske TV-skjermer. En parodi på demokrati spør du meg.

KAMPROP FRA BAKEVJA.

juli 1, 2009

Innlegg i Fædrelandsvennen.

I et leserinnlegg onsdag har Tore Olsen fra Flekkerøy et kamprop for “Bibelen og Sannheten”, og en liten gjestevisitt om at,  med den: “rødgrønne regjeringen vi nå dessverre har, går vår gamle kristne kulturarv til grunne .”

Tja, mon det, Olsen !

Det er rett at kristendommen står svakere i Norge nå enn tidligere. Men saken er nok mer komplisert enn at den rødgrønne regjeringa står bak dette komplottet.

Det er nemlig enda “verre” enn som så, –  det er det norske folk som står bak.

Sakte men sikkert er det nemlig færre av folket som tror. Og troen tar en annen, og ofte en mer romslig og mindre bombastisk form. Mange har nok tatt lærdom av 50 – 60 – 70 åras “obligatoriske”  kristendom her i landet. Det er nå ei gang slik at “tvang til tro er dårers tale.”

Det som nå skjer er ei tilpasning til ei mer realistisk og mindre autoritær holdning fra kristen-norges side. Ei tilpasning som riktignok ikke alltid kommer heilt frivillig, og som trenger noen små dytt dann og vann,-  som vi f.eks har sett med den nye ekteskapsloven.

Men fler og fler – også blant kristne – innser det rimelige i at ordninger endres, når de gir kristendommen urimelige særfordeler i forhold til andre livssyn. Som med forkynning og  religionsundervisninga i skolen, – og slik vi også har sett når det gjelder statskirkeordninga.

Og når samfunnet – og folket – nå ei gang utvikler seg slik,- sannsynligvis uavhengig av mulige regjeringsalternativer – må  man ha lov til å ha et begrunna håp om at Olsens kamprop fra Flekkerøya, mot rød-grønn regjering, og for “Bibelen og Sannheten,” og økt Israelsk kolonialisering, blir et rop for døve ører, eller i det minste for de litt mer døvhørte.