Den siste tids debatt, både internasjonalt og i Norge, delvis med utgangspunkt i erfaringer fra militære som har deltatt i krigen, – har vist at tida nå er moden for en ny politikk i Afghanistan.
De fleste er nå klar over at en vesentlig årsak til den negative utviklinga i landet er den svært agressive høyteknologiske krigføringa i regi av den amerikansk-ledede Operation Enduring Freedom. En jakt på de såkalte restene av Taliban, som ikke tar hensyn til sivilbefolkninga, og som bryter krigens regler og sivilisert anstendighet med sine hemmelige fengsler, overgrep og tortur.
Etter år med «dementier» fra ledelsen i USA er den brutale torturpraksisen nå slått fast i Røde Kors rapporten den respekterte journalisten Mark Danner har skrevet om i New York Review of Books.
Samtidig har amerikanerne pressa fram ei økende sammenblanding med ISAFs (og Natos) stabiliseringsoppdrag, som i utgangspunktet var ment å skulle ha en heilt annen og fredsbyggende funksjon. Slik skal Europeiske soldater gjøres mer og mer medansvarlige.
Situasjonen er derfor blitt slik nå,- at bare dersom det norske militære engasjementet i ISAF-styrkene i Afghanistan avvikles, kan Norge konsentrere sin innsats på det sivile området og styrke mulighetene for en politisk løsning. En løsning som innebærer at FN overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.
For å sikre ei fredelig utvikling i landet er det avgjørende at krigføringa fra USA og landets allierte i Afghanistan stanser. Det militære nærværet må avvikles i en gradvis prosess der nasjonale demokratiske institusjoner tar kontroll på alle områder, med full råderett over egne ressurser – og uten fremmede militærbaser.
Forutsetningene for å kunne bidra til en konstruktiv innsats i Afghanistan vil bedres hvis Norge ikke samtidig deltar i det store deler av folket nå oppfatter som fiendtlig krigføring.
Målet må være at Norge fortsetter sitt humanitære arbeid i Afghanistan, og sitt sivile utviklingssamarbeid med afghanske myndigheter og med det afghanske sivilsamfunnet.
Til en slik debatt må vi forvente at Siv og Erna kommer på banen med sin klippe, klippe. For dem er det nok at Nato har sagt vi skal delta. Men denne kritiske debatten foregår nå aktivt i de fleste europeiske land. Lysten til å delta i amerikanernes «krig mot terror» kloden rundt forsvinner sakte men sikkert etter hvert som det viser seg at den skaper stadig nye «terrorister», og romsligheten for brutale overgrep bare øker mot alle grupper som står på USAs berømmelige «Terrorliste» (tiltrådt av Siv Jensen, men ikke av den rød-grønne regjeringa)
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar