Verdens Helseorganisasjon (WHO) har lagt frem årets rapport, og den cubanske modellen er en av de som kommer best ut.
WHO anbefaler verdens nasjoner å styrke primærhelsetjenesten. Alt for mange land har mista fokus i helsepolitikken, både når det gjelder organisering, finansiering og bredde i tilbudet, og hva folk må betale for helsetjenester. Dette fører til manglende tiltro til helsesystemet, og vil true den sosiale stabiliteten. Rapporten peker på måter å takle ulikheter og ineffektivitet på. 30 år etter at WHO la frem rapporten “Primærhelsetjeneste – nå mer enn noensinne” – er forskjellene i tilbud om helsetjenester svært store, både mellom nasjoner og innenfor det enkelte land.
Eksempelvis er forskjellen i forventa levealder mellom de rikeste og de fattigste landene nå heile 40 år. Av de anslått 136 millioner kvinner som vil føde i år vil 58 millioner ikke få noe medisinsk hjelp, verken ved fødselen eller i den nærmeste perioden etter, noe som setter både deres og barnets liv i fare.
For 5,6 milliarder mennesker i lav-og middelinntektsland er mer enn halvparten av helsutgiftene slik at den enkelte må betale utgiftene sjøl, «out of pocket».
Globalt varierer utgiftene til helsetjenester fra over 6000 dollar pr. innbygger til 20 dollar.
I USA var utgiftene pr. innbygger i 2006 på heile 6347 dollar, mens det på Cuba var 333 dollar.
P.g.a den amerikanske økonomiske blokaden, som også rammer medisiner og teknisk utstyr, er situasjonen i det cubanske helsevesenet svært skadelidende. Men ettersom cubanerne satser riktig, d.v.s satser sterkt på primærhelsetjenester og distriktsbasert polikliniske sentre, så blir likevel resultatene imponerende. I tillegg er de cubanske helsetjenestene gratis for alle.
En målestokk for kvaliteten på et helsevesen er forventa levealder.
Den er nå på Cuba 76 år for menn og 80 år for kvinner. I USA er den 75 år og 80 år.
Odd Hansen 