Odd Hansen

Leserinnlegg i Fædrelandsvennen 24.oktober.

Venstrepolitikeren Eva Kvelland har i fredagsavisen et noe oppgitt sukk over den rødgrønne regjeringa som vasser i penger men ikke får gjort noe. Heile åtte – 8 -ganger forteller hun oss i sin lille artikkel, med litt forskjellige ord fra gang til gang, at de rødgrønne strør om seg med “småpenger”, eller “gir litt til alt, men ikke mye til noe”.

Sånn kan det jo også sies.

Så hopper man behendig over de store områdene, der hvor de rødgrønnes satsing har vært formidabel og vellykka.

Å endre kommunenes økonomi fra innsparing og krise, til et ganske levelig og romslig nivå, – slik at folk får et bedre tilbud på helse, skole, omsorg og kultur, – det er med min tellemåte et kjempeløft, og har da også kosta milliarder.

Å skape 10.000 nye årsverk i omsorgssektoren er ikke “småting”.

Å løfte norsk barnehagepolitikk fra evinnelig køstøing og høye priser, til en anstendig del av det norske velferdssystemet, er med mine øyne ei storsatsing.

Og at Norge nå gir 0,98 prosent av brutto nasjonalprodukt i U-hjelp, og derved ligger an til å makte målet på en prosent, synes jeg er bra, men kommer vel også inn under Kvellands “småpenge”-betegnelse. Pytt, pytt.

Som SV-er er jeg enig i at fattigdomssatsinga ikke har vært god nok. Men å fremstille det som om det finnes et enkelt Mantra – et trylleord – som gir løsningen – det er tilnærma fusk. Om det er felt hvor problemet er så sammensatt at løsningene må være mange og forskjellige, ja så er det i kampen mot fattigdommen. De mange små tilnærmingene gir resultater, sjøl om vi har et arbeidsliv og et skattesystem som ikke akkurat bidrar til å utjevne forskjeller.

De rødgrønne har i Soria Moria lovet å utarbeide en helhetlig plan for innsats på dette feltet. Den største satsinga nå er det såkalte Kvalifiseringsprogrammet. Folk som har gått lenge på sosialhjelp sikres en inntekt som er langt høyere enn sosialhjelp, mot at de deltar i tiltak som kan gjøre veien ut av sosialhjelpen enklere. For meg høres dette veldig fornuftig ut. Tar du så med at trygdeoppgjøret i vår var historisk godt, og satsene for sosialhjelp for første gang er økt mer enn prisstigninga, så er vi litt på rett vei.

Ellers er det vel betimelig å spørre Kvelland hvor de store vyene var, de kjempestore satsningene, de store trylleordene, da Venstre satt i regjering? For meg var den regjeringas hovedsatsing skattelette for de som hadde mest fra før, en arbeidsmiljølov som svekka arbeidstakernes vern, et forsøk på en gigantisk privatisering av norsk skole, og en utenrikspolitikk som var som snytt ut av nesa på Georg W. Bush.