Odd Hansen

NOEN SMÅ BETRAKTNINGER OM KRIMINALITET I NOEN LAND.

I en oversikt i den engelske avisen The Guardian rett før påske fortelles det at anntall innsatte i danske fengsler er 77 pr.100.000 innbyggere. I England er det 124, altså nesten dobbelt så mange. Og i USA er det 850, altså litt over 10 ganger så mange som i Danmark. Tro det eller ei.

Noen ganger når det foretas sammenlikninger mellom land i Skandinavia og land i andre deler av verden, kan det være interessant å ta med seg slike opplysninger. De forteller fryktelig mye om et samfunn, om motsetninger mellom folkegrupper, sosiale lag og klasser. For ikke å snakke om undertrykkelse, maktapparat og hjelpeløshet. Artikkelen i The Guardian nevnte også at det i USA var like mange svarte i fengsel som under utdanning.

Jeg hadde nettopp en liten samtale om kriminalitet med en drosjesjåfør i sør-England. Han var spesielt imponert, sa han, over den klare og tydelige og tøffe behandlinga av kriminelle i USA. I England var det for mye lefling mente han. Ja mon det…..
Jeg har jo i noen forbindelser sett reportasjer og filmer fra amerikanske fengsler. Amnesty pleier også å ha med seg noen sider om disse. Her er ikke mye lefling. Om ikke akkurat vold og undertrykkelse er den uttalte målsettinga i fangebehandlinga i USA, så spiller det i alle fall en sentral rolle i fengslenes hverdag. Kanskje først og fremst fordi det gis så fritt spillerom for brutale fengselseiere, fangevoktere og også medfanger. Slik sett har man delegert volden litt rundt omkring. Resultatet er likevel skremmende nok.

Å lage ris til egen bak het det før i tida når man gjorde noe som likevel ramma en sjøl. Det spørs om det ikke er det et samfunn som det amerikanske gjør. Hvor store indre motsetninger kan et samfunn leve med uten å ta skade på sin sjel??

I sin biografi over Gjest Bårdsen (1791 – 1849) skriver Erling Gelsvik et sted – tatt etter hukommelsen – at det på slutten av 1700-tallet var en paragraf i loven som gjorde det mulig å idømme vinningsforbrytere livstidsdom etter 3 dommer. Men på begynnelsen av 1800-tallet var det blitt slik at dette stred så sterkt mot folks rettferdighetssans, at paragrafen blei oppheva.

Jeg burde kanskje ha sjekka det, men det får utestå til siden ei gang. Men jeg mener å huske at noen amerikanske stater fremdeles ikke har utvikla en slik rettferdighetssans ennå.

11.4.07

This entry was posted on april 11, 2007 at 19:46 and is filed under USA. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.