“VI ER IKKE TJENT MED EN FASADE AV ENIGHET”
Den siste tida har vi hatt tilløp til en åpen debatt om utenrikspolitikk her i landet. Det gjelder Norges rolle i krigen i Afghanistan, krigen i Irak, forholdet til Hamas, og også om de nye norske initiativene i Latin Amerika. Ja det stilles til og med forsiktige spørsmålstegn ved vår tradisjonelle USA-lojalitet. Kjøpet av amerikanskproduserte krigsfly er f.eks. heller ikke heilt selvfølgelig lenger.
Debatten har vært så åpen at engstelsen nå begynner å bre seg hos opposisjonen i Stortinget. Men Venstreleder Lars Sponheim er påpasselig på banen, og har tatt saken opp i Stortinget, – han er bekymra for utviklinga, – synes det har gått vel langt nå. Han mener vi må tilbake til den gode gamle konsensus, som det kalles,- altså en slags stilltiende enighet.
Denne “enigheten” har vi hatt i nesten 60 år nå. Vi er noen som har syntes den har vært kvelende, og til sine tider udemokratisk. Men det er ikke vanskelig å forstå at situasjonen har vært behagelig for de som har hatt Nato og USA som sine grunnpillarer. Den har fungert som en effektiv knebling og stigmatisering av kritiske synspunkter. Men at vi trenger en åpnere debatt ser vi tydelig i saken om styrker til Afghanistan, hvor godt over 50 prosent av folket har vært mot å sende flere soldater, i følge meningsmålinger. Alle de store avisene derimot har lagt for dagen en skremmende uniformering, med sine rop om lojalitet. Bare gjennom leserinnlegg og små nisjeaviser har det vært mulig å komme til orde for de som har vært motstandere av “enigheten”.
Vi får bare prise oss lykkelige for at det ikke lenger er Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Lars Sponheim som legger premissene for den utenrikspolitiske debatten. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har fornuftig nok tatt avstand fra Sponheims utspill. Vi er ikke tjent med en fasade av enighet, sier han.
Høyres gamle slagord om “et åpnere samfunn”, som først og fremst dreide seg om butikker og kontorer,- har gjennom Gahr Støres betimelige kritikk av Sponheim fått nytt innhold og ny mening.
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar