Archive for mars 2007

UTENRIKSPOLITISK (U)ENIGHET

mars 16, 2007

“VI ER IKKE TJENT MED EN FASADE AV ENIGHET”

Den siste tida har vi hatt tilløp til en åpen debatt om utenrikspolitikk her i landet. Det gjelder Norges rolle i krigen i Afghanistan, krigen i Irak, forholdet til Hamas, og også om de nye norske initiativene i Latin Amerika. Ja det stilles til og med forsiktige spørsmålstegn ved vår tradisjonelle USA-lojalitet. Kjøpet av amerikanskproduserte krigsfly er f.eks. heller ikke heilt selvfølgelig lenger.

Debatten har vært så åpen at engstelsen nå begynner å bre seg hos opposisjonen i Stortinget. Men Venstreleder Lars Sponheim er påpasselig på banen, og har tatt saken opp i Stortinget, – han er bekymra for utviklinga, – synes det har gått vel langt nå. Han mener vi må tilbake til den gode gamle konsensus, som det kalles,- altså en slags stilltiende enighet.

Denne “enigheten” har vi hatt i nesten 60 år nå. Vi er noen som har syntes den har vært kvelende, og til sine tider udemokratisk. Men det er ikke vanskelig å forstå at situasjonen har vært behagelig for de som har hatt Nato og USA som sine grunnpillarer. Den har fungert som en effektiv knebling og stigmatisering av kritiske synspunkter. Men at vi trenger en åpnere debatt ser vi tydelig i saken om styrker til Afghanistan, hvor godt over 50 prosent av folket har vært mot å sende flere soldater, i følge meningsmålinger. Alle de store avisene derimot har lagt for dagen en skremmende uniformering, med sine rop om lojalitet. Bare gjennom leserinnlegg og små nisjeaviser har det vært mulig å komme til orde for de som har vært motstandere av “enigheten”.

Vi får bare prise oss lykkelige for at det ikke lenger er Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Lars Sponheim som legger premissene for den utenrikspolitiske debatten. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har fornuftig nok tatt avstand fra Sponheims utspill. Vi er ikke tjent med en fasade av enighet, sier han.

Høyres gamle slagord om “et åpnere samfunn”, som først og fremst dreide seg om butikker og kontorer,- har gjennom Gahr Støres betimelige kritikk av Sponheim fått nytt innhold og ny mening.

Publisert i USA | Leave a Comment »

CUBA

mars 16, 2007

MER ENN EN BOYKOTT

De fleste land i verden har problemer med å score høyt på et barometer for menneske-rettigheter, både politisk, sosialt og økonomisk. Likevel er det bare noen få utvalgte som havner på hetslista, der hvor de blir irrelevante og mediaomtalen stort sett begrenser seg til ensidigheter og hånlige karakteristikker.

Gjennom mange år har Cuba innehatt en av topplasseringene. Rik medaljehøst gjennom mange år – 47 – har bare ei forklaring. De har irritert USA, og er utpekt av stormakta til å stå på det som finnes av irrelevantlister, terroristlister, svartelister, boykottlister og isolasjonslister.

Det finnes de som mener dette lyder hult, spesielt når vi vet at USA mer eller mindre har styrt Latin-amerika i over hundre år. Uttallige ganger har de grepet inn og endra eller justert styresettet, ofte til fordel for diktatorer, militærjuntaer eller venligsinna demokraturer. Og på Amnestys lister over disse landene florerer det fremdeles med tortur, mishandling og drap. Som da kommer i tillegg til barneprostitusjon, sult og analfebtisme.

Vi skjønner at det blei en irriterende strek i regninga da noen trassige Cubanerne etter revolusjonen i 1959 nekta å bøye seg for amerikansk press, og USA så seg tvunget til å starte en militær, økonomisk og politisk krig mot landet. Trasset, og viljen til å overleve med ryggen rett, tvang Cuba inn i Østblokka, – og utviklinga av demokratiet blei ikke slik mange ønska. Men fattige mennesker over heile verden så likevel at det var mulig å frigjøre seg fra nykolonialismen. Og det er ingen tilfeldighet at Che Guevara fremdeles befinner seg fremst i de fleste demonstrasjoner mot undertrykkelse verden over.

USA har – i suveren forakt for gjentatte FN-fordømmelser – knust Cubas økonomi, og også de fleste av de svært sosiale resultatene av revolusjonen. Slik sett er den amerikanske frykten, og faren for at det Cubanske eksemplet skal smitte blitt sterkt redusert. Men det forbausende er at disse amerikanske overgrepene fører til så liten oppmerksomhet og fordømmelse. Spesielt når det er så tydelig at manglende liberalisering på Cuba langt på vei skyldes den amerikanske boykotten og frykten for amerikanske angrep.

Kanskje forteller unnfallenheten og ensidigheten oss mest om makt i de internasjonale mediene.
Også de norske?

Publisert i cuba | Leave a Comment »