Jeg har forstått det slik at mange tviler, både blandt de som er opptatt av at vi får en offensiv miljøpolitikk, og sjølsagt også blandt de som ikke er interessert fordi de synes heile klimaendringene er noe mas.
Jeg er også en slags tviler. Jeg tviler vel først og fremst fordi kampen mot klimaendringene er for viktig til at vi har råd til å tape mere tid, og fordi Norge må ta sin del av ansvaret, koste hva det koste vil.
Og Helen Bjørnøy er en utypisk politiker. At hun lever og ånder for den miljøpolitiske jobben hun har påtatt seg, tror jeg nok. Men kan vi ha en politiker i topposisjon i Norge i dag som har saklighet og snillhet som sitt varemerke, og som fremmer saker og planer og snakker miljøpolitikk og ansvar?
Er det spennende og friskt nok at hun ikke valser ned motstanderne i Tabloid,…tar frem de store bokstavene og forteller den ene etter den andre av kritikerne at de ikke vet hva de snakker om, eller at de driver med lureri og fortegnelser, og at de er de dårligste politikerne vi har hatt siden Stortinget blei oppfunnet, eller for den saks skyld…. siden Svartedauen. Eller at hun breier seg over forsidene i de store avisene og forkynner at nå har kritikerne hennes dumma seg ut akkurat ei gang for mye……..og kanskje de nå bør trekke seg fra alt, og skamme seg resten av livet.
Vel, Helen Bjørnøy, vi må nok bare innse at du ikke har sarkasmens nådegave. Ikke er du særlig giftig, og du er heller ikke særlig flink til å latterliggjøre meningsmotstandere.
Du burde kanskje se litt på hvordan Lars Sponheim gjør det, han tar dette alvorlig, han er mesteren. Og hvorfor er du aldri foruretta, og hoderystende og himmelfallen sjokkert, som “hun du vet”? Det skulle vel ellers være nok å være sjokkert over i den miljøpolitiske debatten. Bare det enkle og forunderlige faktum at Fremskrittspartiet fremdeles mener FNs klimapanel er ei mening blandt mange, og at de har en person i sin midte som kaller seg miljøpolitisk talsmann!
Så begynn å lære deg politiske mediaspillet, se litt mer foruretta ut Helen, skjelv litt i munnvikene, rist energisk på hodet og si du er “dypt sjokkert”. Erfaringene viser at med små variasjoner kan politikere gjøre dette minst ei gang i uka.
Mediene vil elske deg. Lykke til.
Legg igjen en kommentar