Odd Hansen

Innlegg i Klassekampen.

Det er i disse dager lett å få en følelse av at det norske folks lyst til å bli med på krigseventyret i Afghanistan er overveldende. Men i ei meningsmåling før Jul var det flertall mot å sende flere norske soldater. Likevel kan en ikke se bort fra at kampanjejournalistikk på det mest intense kan endre dette. Alle de store norske avisene mener nå det samme som Erna og Siv. Og alle de politiske kommentatorene vi etterhvert har fått, er samstemte når de med jevnere og jevnere mellomrom klappes frem for å forklare hvordan vi skal forstå nyhetene.

Det jeg for min del savner er at disse ivrige mediene skal ta seg tid til å bringe til torgs endel av de fakta som ligger under overflaten. Hvorfor i all verden er Norge involvert i denne krigen i Afghanistan ? Og hvorfor er Nato det ? Det var jo egentlig USAs krig.

Derfor noen små fakta: Etter å ha okkupert Aghanistan i oktober 2001, engasjerte USA endel “villige” land til å bidra militært i organisasjonen ISAF. Nato kom først med i august 2003 da krigen liksom stort sett var over, og man trengte å stabilisere freden, og ISAF ble lagt under Natokommando. Men ISAF fortsatte å være en såkalt “stabiliseringsstyrke” som først og fremst skulle bidra i det sivile oppbyggingsarbeidet, og hadde ingen oppgaver i Sør-Afghanistan hvor USA fremdeles holdt på med sin siste rest av jakt på terrorister og liknende, under betegnelsen “Enduring Freedom”. Og da de rødgrønne vedtok Soria Moria erklæringa var det dette bildet de forholdt seg til. Og regjeringa trakk da også den norske støtten til amerikanernes “Enduring Freedom”. Men bildet blei sterkt endra i august 2006 da ISAF overtok det militære ansvaret for heile krigføringa i Afghanistan. Denne beslutniga kom etter sterkt press fra amerikanernes side. Både Frankrike, Tyskland og Spania var sterkt imot.
USA har altså pressa flere og flere Natoland til å overta krigen sin i Afghanistan. Meningsmålinger i USA viser nå at flertallet av amerikanerne er i mot også denne krigen. Ingenting tyder på at den skulle være så fryktelig mye mer populær i Europa. Og store Natoland sitter fremdeles stille uten å løfte en finger til tross for de stadig mer høylydte appeller og krigsrop fra amerikanerne og Natoledelsen.

Man kan si mye om amerikanernes “krig mot terror”. Men at norske medier skal gå så totalt av hengslene i sin begeistring for at Norge skal innta en fremtredende plass i den, det kan forundre noen og enhver. Forklaringa er nok av innenrikspolitisk art. Her ser man muligheten til å sparke litt på SV. Men jeg tror likevel de gjør opp regning uten vert. Krigsromantikk av denne typen kan umulig være særlig salgbar over tid. Til det er det for mye løgn, drap, tortur og politisk og religiøs fundamentalisme i amerikanernes “krig mot terror”.

Jeg for min del er glad vi har ei regjering som ikke gir etter for presset.

              ——————————————

NORSK HØYRESIDE OG USA SPILLER PÅ LAG.

(innlegg i Fædrelandsvennen des. 2006.)

Etter flere ukers press fra norsk høyreside for å stille opp og delta i en skikkelig krig i Afghanistan, kommer nå – ikke uventa – ei håndstrekning til dem fra USA. Vant som amerikanerne er til å kunne presse politikere i vennligsinna land er de nå svært så tydelige om hva de forventer av oss. USAs ambassadør i Norge blander seg veldig direkte inn i den norske debatten og kritiserer den rød-grønne regjeringas standpunkt. Øk forsvarsbudsjettet, og delta mer i krigen i sør-Afghanistan er budskapet.

Det er derfor viktigere enn noengang at Norge viser seg som en sjølstendig nasjon, og fremmer egne synspunkter innad i NATO. Muligheten for ei fredelig framtid for Afghanistan er nå sannsynligvis mer avhengig av en brei strategi med mer vekt på bygging av det sivile samfunn med politi, rettsvesen, sykehus, skoler og veier. Den veldig ensidige strategien med å jakte på restene av Taliban har etterhvert vist seg lite vellykka. Ved å gå fram med en brutalitet som også rammer det sivile samfunn sterkt, tyder mye på at motstandsbevegelsen bare vokser i styrke, og nå har støtte fra andre grupper enn bare Taliban.

USA bør også være klar over den moralske indignasjonen i store deler av verden, mot måten de behandler og torturerer fanger på. Det er uverdig og rystende.Og sjøl om de har skjerpa rutinene for å hindre lekasjer…(!), tyder alt på at de fortsetter med både hemmelige fengsler og med tortur.

Og i Afghanistan har USA, sin vane tro, nekta å inngå en avtale om fangebehanling, slik f.eks Norge har gjort. Om ikke annet, så burde dette være grunn nok til å reservere seg mot amerikansk press.

This entry was posted on februar 25, 2007 at 21:54 and is filed under Afghanistan. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.