Odd Hansen

(innlegg i Dagsavisen sist i januar.)

Saken med de 12 cubanske reiselivsmedarbeiderne som blei nekta overnatting på det amerikanskeide Scandic hotell i Oslo, har gledelig nok ført til norske reaksjoner. Både LO og representanter for regjeringa har reagert på at hotellet krever at amerikansk lov skal gå foran norsk lov – i Norge. Den amerikanske ambassadøren har vært ute i media og tatt til orde for at Norge følger opp de amerikanske blokadetiltakene. Dette til tross for at han sjølsagt er kjent med at Norge har normale diplomatiske forbindelser med Cuba, og i mange år har støtta den nesten enstemmige resolusjonen i FN som fordømmer blokaden.

Ikke i noe internasjonalt spørsmål er USA så isolert som i saken om deres internasjonale forfølgelse av Cuba. I siste avstemning i FN fikk de bare støtte av Israel, og 2 knøttsmå Stillehavsøyer, mens 182 land støtta Cuba.

Den amerikanske ambassadøren forsvarer blokaden med menneskeretts-situasjonen på Cuba. FNs medlemsland derimot har gjennom sine vedtak vært svært så tydelige på at uansett hva man – og USA – måtte mene om styret på Cuba, så gir det ikke USA rett til å bryte menneskerettigheter og internasjonale avtaler. Og når sant skal sies så er det stadig færre mennesker omkring i verden som mener at USA menneskerettsry er av en slik karakter hjemme eller rundt i deres mange kjente og ukjente fangeleirer, at deres bekymring for menneskerettigheter står noe særlig til troendes.

Det viktige med denne saken forøvrig, er at også vi i Norge ser en liten flik av hva amerikanerne holder på med i sin forfølgelse av Cuba. Når vi vet at de fleste store multinasjonale selskaper i verden er mer eller mindre amerikanskeide, kan vi så smått ane hva det betyr for et lite fattig land som er avhengig av internasjonal samhandel å være forfulgt på denne måten. Vi vet at blokaden har ført til mangel på livsviktige medisiner og utstyr, at underernæring var et alvorlig problem for Cuba i perioden etter Sovjetsamveldet fall, og at et moderat Cubansk anslag beregner det økonomiske tapet for landet til over 500 milliarder kroner. Og slik skaffer amerikanerne «fakta» til sin propaganda om at systemet ikke fungerer.

Ære være norsk fagbevegelses rakrygga holdning i dene saken.

This entry was posted on februar 25, 2007 at 21:30 and is filed under cuba. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.