debattinnlegg i Fædrelandsvennen
Høyres Espen Saga tar i torsdagavisen et slags oppgjør med Hugo Chavez i Venezuela, og samtidig med endel autritære regimer rundt omkring i verden, som Hviterussland og Iran. Så blander han dette greit og hendig sammen med Sosialistisk Ungdom, bistandsminister Erik Solheim og Vest-Agder SV. Meninga er vel at det skal høres ut som om det er samme suppa, samme gjengen og langt på vei samme meningene. Det er kanskje fikst gjort, men det treffer jo ikke særlig riktig da. Det er nok mer som å pusse tennene med feiekost !
Og ettersom angrepet bommer, så skulle det kanskje ikke være så mye grunn til å kommentere det ytterligere. Når jeg likevel gjør det skyldes det 2 ting: det ene er den sære omtalen av Venezuela. Det andre er at Saga liksom “henger ut” Vest-Agder SV fordi de har vært på studietur til Cuba.
Venzuela først: Kort fortalt så er det fremdeles stor fattigdom, men nå er fattigdommen på retur. Mange – ikke bare på venstresida – er positive til at fattige nå har fått et månedlig minstebeløp å leve av, at de får utdanning, at det i samarbeid med Cuba er bygd opp et gratis helsevesen, og at folket trekkes med i et mer aktivt og deltakende demokrati. Og etterat høyresida i samarbeid med deler av militæret, og etter all sannsynlighet også USA, i 2002 gjennomførte statskupp, burde ingen bli overraska av at det arbeides aktivt med å bygge opp et heimevern for å hindre at slikt skal skje igjen, og for å sikre landets uavhengighet.
Og så Cuba. For midt oppi all dette gjør Saga det til et poeng at Vest-Agder SV har vært på studietur til Cuba. Jeg skjønner jo at det i denne sammenhengen skal virke litt mistenkelig. Men det sies og skrives så mye om dette landet og det særegne politiske systemet, at å få mer kunnskap kan være nyttig for noen og enhver. Det fikk vi da også bekrefta vi som var der, – også det at Cuba er et land med store problemer, – og her er så visst ikke alt rosenrødt. Både historie, klassemotsetninger og politiske tradisjoner er så totalt annerledes i det fredelige og velstående hjørnet vårt i verden, enn det urolige, fattige, lite demokratiske Latin Amerika. Slik sett har det nok ofte vært vanskelig for oss å forstå Cuba etter revolusjonen i 1959.
Etter å ha vært lydrike under USAs kontroll i nesten 60 år, og etter å ha sett det ene frigjøringsforsøket etter det andre i Latin Amerika bli knust, var det kanskje ikke så ubegripelig at Cubanerne ønska at friheten ikke bare skulle være overfladisk og formell. De ønska også frihet fra koloniøkonomi, amerikansk økonomisk dominans, og fra en overklasse som hadde nytt godt av Batistadiktaturets greie spilleregler.
Vi vet at USA satte i gang blokade av Cuba nesten umiddelbart etter 1959. Blokaden ble etterhvert ganske ekstrem, og omfatter nå nær sagt alt samkvem mellom Cuba og USAs støttespillere, innen økonomi, handel, utdanning, forskning, kultur etc.etc. Blokaden fordømmes årlig av FN mot stemmene til USA, Israel og sist vistnok Mikronesia. I flg Cubanerne har blokaden kosta Cuba bortimot 500 milliarder kroner. Men det viktige poenget her – i forhold til diskusjonen som Espen Saga legger opp til – det er at USA også har satt av enorme ressurser til en internasjonal propagandakrig mot Cuba.
Og det betyr samtidig at det blir vanskelig å føre en normal diskusjon om sider ved Cubas politikk, f.eks når det gjelder pressefrihet, menneskerettigheter eller når det gjelder demokrati og medbestemmelse i hverdag og i arbeidsliv. Alt for mange bombastiske overdrivelser og fortegninger florerer i media. Tidligere i år utnevnte et “velrennomert” amerikans tidsskrift Castro til klodens mest korrupte statssjef. Og når Espen Saga f.eks avslutter sitt innlegg med å utnevne Fidel Castro til massemorder, … ja da blir de mer saklige og finslepne debattene med henvisning til kilder og fakta noe overflødige. Ikke sant Saga?
Odd Hansen 
Legg igjen en kommentar