Archive for februar 2007

Ensidigheten i Afghanistansaken

februar 25, 2007

Innlegg i Klassekampen.

Det er i disse dager lett å få en følelse av at det norske folks lyst til å bli med på krigseventyret i Afghanistan er overveldende. Men i ei meningsmåling før Jul var det flertall mot å sende flere norske soldater. Likevel kan en ikke se bort fra at kampanjejournalistikk på det mest intense kan endre dette. Alle de store norske avisene mener nå det samme som Erna og Siv. Og alle de politiske kommentatorene vi etterhvert har fått, er samstemte når de med jevnere og jevnere mellomrom klappes frem for å forklare hvordan vi skal forstå nyhetene.

Det jeg for min del savner er at disse ivrige mediene skal ta seg tid til å bringe til torgs endel av de fakta som ligger under overflaten. Hvorfor i all verden er Norge involvert i denne krigen i Afghanistan ? Og hvorfor er Nato det ? Det var jo egentlig USAs krig.

Derfor noen små fakta: Etter å ha okkupert Aghanistan i oktober 2001, engasjerte USA endel “villige” land til å bidra militært i organisasjonen ISAF. Nato kom først med i august 2003 da krigen liksom stort sett var over, og man trengte å stabilisere freden, og ISAF ble lagt under Natokommando. Men ISAF fortsatte å være en såkalt “stabiliseringsstyrke” som først og fremst skulle bidra i det sivile oppbyggingsarbeidet, og hadde ingen oppgaver i Sør-Afghanistan hvor USA fremdeles holdt på med sin siste rest av jakt på terrorister og liknende, under betegnelsen “Enduring Freedom”. Og da de rødgrønne vedtok Soria Moria erklæringa var det dette bildet de forholdt seg til. Og regjeringa trakk da også den norske støtten til amerikanernes “Enduring Freedom”. Men bildet blei sterkt endra i august 2006 da ISAF overtok det militære ansvaret for heile krigføringa i Afghanistan. Denne beslutniga kom etter sterkt press fra amerikanernes side. Både Frankrike, Tyskland og Spania var sterkt imot.
USA har altså pressa flere og flere Natoland til å overta krigen sin i Afghanistan. Meningsmålinger i USA viser nå at flertallet av amerikanerne er i mot også denne krigen. Ingenting tyder på at den skulle være så fryktelig mye mer populær i Europa. Og store Natoland sitter fremdeles stille uten å løfte en finger til tross for de stadig mer høylydte appeller og krigsrop fra amerikanerne og Natoledelsen.

Man kan si mye om amerikanernes “krig mot terror”. Men at norske medier skal gå så totalt av hengslene i sin begeistring for at Norge skal innta en fremtredende plass i den, det kan forundre noen og enhver. Forklaringa er nok av innenrikspolitisk art. Her ser man muligheten til å sparke litt på SV. Men jeg tror likevel de gjør opp regning uten vert. Krigsromantikk av denne typen kan umulig være særlig salgbar over tid. Til det er det for mye løgn, drap, tortur og politisk og religiøs fundamentalisme i amerikanernes “krig mot terror”.

Jeg for min del er glad vi har ei regjering som ikke gir etter for presset.

              ——————————————

NORSK HØYRESIDE OG USA SPILLER PÅ LAG.

(innlegg i Fædrelandsvennen des. 2006.)

Etter flere ukers press fra norsk høyreside for å stille opp og delta i en skikkelig krig i Afghanistan, kommer nå – ikke uventa – ei håndstrekning til dem fra USA. Vant som amerikanerne er til å kunne presse politikere i vennligsinna land er de nå svært så tydelige om hva de forventer av oss. USAs ambassadør i Norge blander seg veldig direkte inn i den norske debatten og kritiserer den rød-grønne regjeringas standpunkt. Øk forsvarsbudsjettet, og delta mer i krigen i sør-Afghanistan er budskapet.

Det er derfor viktigere enn noengang at Norge viser seg som en sjølstendig nasjon, og fremmer egne synspunkter innad i NATO. Muligheten for ei fredelig framtid for Afghanistan er nå sannsynligvis mer avhengig av en brei strategi med mer vekt på bygging av det sivile samfunn med politi, rettsvesen, sykehus, skoler og veier. Den veldig ensidige strategien med å jakte på restene av Taliban har etterhvert vist seg lite vellykka. Ved å gå fram med en brutalitet som også rammer det sivile samfunn sterkt, tyder mye på at motstandsbevegelsen bare vokser i styrke, og nå har støtte fra andre grupper enn bare Taliban.

USA bør også være klar over den moralske indignasjonen i store deler av verden, mot måten de behandler og torturerer fanger på. Det er uverdig og rystende.Og sjøl om de har skjerpa rutinene for å hindre lekasjer…(!), tyder alt på at de fortsetter med både hemmelige fengsler og med tortur.

Og i Afghanistan har USA, sin vane tro, nekta å inngå en avtale om fangebehanling, slik f.eks Norge har gjort. Om ikke annet, så burde dette være grunn nok til å reservere seg mot amerikansk press.

Publisert i Afghanistan | Leave a Comment »

Cuba og Venezuela

februar 25, 2007

debattinnlegg i Fædrelandsvennen

Høyres Espen Saga tar i torsdagavisen et slags oppgjør med Hugo Chavez i Venezuela, og samtidig med endel autritære regimer rundt omkring i verden, som Hviterussland og Iran. Så blander han dette greit og hendig sammen med Sosialistisk Ungdom, bistandsminister Erik Solheim og Vest-Agder SV. Meninga er vel at det skal høres ut som om det er samme suppa, samme gjengen og langt på vei samme meningene. Det er kanskje fikst gjort, men det treffer jo ikke særlig riktig da. Det er nok mer som å pusse tennene med feiekost !

Og ettersom angrepet bommer, så skulle det kanskje ikke være så mye grunn til å kommentere det ytterligere. Når jeg likevel gjør det skyldes det 2 ting: det ene er den sære omtalen av Venezuela. Det andre er at Saga liksom “henger ut” Vest-Agder SV fordi de har vært på studietur til Cuba.
Venzuela først: Kort fortalt så er det fremdeles stor fattigdom, men nå er fattigdommen på retur. Mange – ikke bare på venstresida – er positive til at fattige nå har fått et månedlig minstebeløp å leve av, at de får utdanning, at det i samarbeid med Cuba er bygd opp et gratis helsevesen, og at folket trekkes med i et mer aktivt og deltakende demokrati. Og etterat høyresida i samarbeid med deler av militæret, og etter all sannsynlighet også USA, i 2002 gjennomførte statskupp, burde ingen bli overraska av at det arbeides aktivt med å bygge opp et heimevern for å hindre at slikt skal skje igjen, og for å sikre landets uavhengighet.

Og så Cuba. For midt oppi all dette gjør Saga det til et poeng at Vest-Agder SV har vært på studietur til Cuba. Jeg skjønner jo at det i denne sammenhengen skal virke litt mistenkelig. Men det sies og skrives så mye om dette landet og det særegne politiske systemet, at å få mer kunnskap kan være nyttig for noen og enhver. Det fikk vi da også bekrefta vi som var der, – også det at Cuba er et land med store problemer, – og her er så visst ikke alt rosenrødt. Både historie, klassemotsetninger og politiske tradisjoner er så totalt annerledes i det fredelige og velstående hjørnet vårt i verden, enn det urolige, fattige, lite demokratiske Latin Amerika. Slik sett har det nok ofte vært vanskelig for oss å forstå Cuba etter revolusjonen i 1959.
Etter å ha vært lydrike under USAs kontroll i nesten 60 år, og etter å ha sett det ene frigjøringsforsøket etter det andre i Latin Amerika bli knust, var det kanskje ikke så ubegripelig at Cubanerne ønska at friheten ikke bare skulle være overfladisk og formell. De ønska også frihet fra koloniøkonomi, amerikansk økonomisk dominans, og fra en overklasse som hadde nytt godt av Batistadiktaturets greie spilleregler.

Vi vet at USA satte i gang blokade av Cuba nesten umiddelbart etter 1959. Blokaden ble etterhvert ganske ekstrem, og omfatter nå nær sagt alt samkvem mellom Cuba og USAs støttespillere, innen økonomi, handel, utdanning, forskning, kultur etc.etc. Blokaden fordømmes årlig av FN mot stemmene til USA, Israel og sist vistnok Mikronesia. I flg Cubanerne har blokaden kosta Cuba bortimot 500 milliarder kroner. Men det viktige poenget her – i forhold til diskusjonen som Espen Saga legger opp til – det er at USA også har satt av enorme ressurser til en internasjonal propagandakrig mot Cuba.
Og det betyr samtidig at det blir vanskelig å føre en normal diskusjon om sider ved Cubas politikk, f.eks når det gjelder pressefrihet, menneskerettigheter eller når det gjelder demokrati og medbestemmelse i hverdag og i arbeidsliv. Alt for mange bombastiske overdrivelser og fortegninger florerer i media. Tidligere i år utnevnte et “velrennomert” amerikans tidsskrift Castro til klodens mest korrupte statssjef. Og når Espen Saga f.eks avslutter sitt innlegg med å utnevne Fidel Castro til massemorder, … ja da blir de mer saklige og finslepne debattene med henvisning til kilder og fakta noe overflødige. Ikke sant Saga?

Publisert i cuba | Leave a Comment »

Kan vi ha en slik miljøvernsminister?

februar 25, 2007

Jeg har forstått det slik at mange tviler, både blandt de som er opptatt av at vi får en offensiv miljøpolitikk, og sjølsagt også blandt de som ikke er interessert fordi de synes heile klimaendringene er noe mas.

Jeg er også en slags tviler. Jeg tviler vel først og fremst fordi kampen mot klimaendringene er for viktig til at vi har råd til å tape mere tid, og fordi Norge må ta sin del av ansvaret, koste hva det koste vil.

Og Helen Bjørnøy er en utypisk politiker. At hun lever og ånder for den miljøpolitiske jobben hun har påtatt seg, tror jeg nok. Men kan vi ha en politiker i topposisjon i Norge i dag som har saklighet og snillhet som sitt varemerke, og som fremmer saker og planer og snakker miljøpolitikk og ansvar?

Er det spennende og friskt nok at hun ikke valser ned motstanderne i Tabloid,…tar frem de store bokstavene og forteller den ene etter den andre av kritikerne at de ikke vet hva de snakker om, eller at de driver med lureri og fortegnelser, og at de er de dårligste politikerne vi har hatt siden Stortinget blei oppfunnet, eller for den saks skyld…. siden Svartedauen. Eller at hun breier seg over forsidene i de store avisene og forkynner at nå har kritikerne hennes dumma seg ut akkurat ei gang for mye……..og kanskje de nå bør trekke seg fra alt, og skamme seg resten av livet.

Vel, Helen Bjørnøy, vi må nok bare innse at du ikke har sarkasmens nådegave. Ikke er du særlig giftig, og du er heller ikke særlig flink til å latterliggjøre meningsmotstandere.

Du burde kanskje se litt på hvordan Lars Sponheim gjør det, han tar dette alvorlig, han er mesteren. Og hvorfor er du aldri foruretta, og hoderystende og himmelfallen sjokkert, som “hun du vet”? Det skulle vel ellers være nok å være sjokkert over i den miljøpolitiske debatten. Bare det enkle og forunderlige faktum at Fremskrittspartiet fremdeles mener FNs klimapanel er ei mening blandt mange, og at de har en person i sin midte som kaller seg miljøpolitisk talsmann!

Så begynn å lære deg politiske mediaspillet, se litt mer foruretta ut Helen, skjelv litt i munnvikene, rist energisk på hodet og si du er “dypt sjokkert”. Erfaringene viser at med små variasjoner kan politikere gjøre dette minst ei gang i uka.

Mediene vil elske deg. Lykke til.

Publisert i ENERGI & MILJØ | Leave a Comment »

Forfølgelsen av Cuba

februar 25, 2007

(innlegg i Dagsavisen sist i januar.)

Saken med de 12 cubanske reiselivsmedarbeiderne som blei nekta overnatting på det amerikanskeide Scandic hotell i Oslo, har gledelig nok ført til norske reaksjoner. Både LO og representanter for regjeringa har reagert på at hotellet krever at amerikansk lov skal gå foran norsk lov – i Norge. Den amerikanske ambassadøren har vært ute i media og tatt til orde for at Norge følger opp de amerikanske blokadetiltakene. Dette til tross for at han sjølsagt er kjent med at Norge har normale diplomatiske forbindelser med Cuba, og i mange år har støtta den nesten enstemmige resolusjonen i FN som fordømmer blokaden.

Ikke i noe internasjonalt spørsmål er USA så isolert som i saken om deres internasjonale forfølgelse av Cuba. I siste avstemning i FN fikk de bare støtte av Israel, og 2 knøttsmå Stillehavsøyer, mens 182 land støtta Cuba.

Den amerikanske ambassadøren forsvarer blokaden med menneskeretts-situasjonen på Cuba. FNs medlemsland derimot har gjennom sine vedtak vært svært så tydelige på at uansett hva man – og USA – måtte mene om styret på Cuba, så gir det ikke USA rett til å bryte menneskerettigheter og internasjonale avtaler. Og når sant skal sies så er det stadig færre mennesker omkring i verden som mener at USA menneskerettsry er av en slik karakter hjemme eller rundt i deres mange kjente og ukjente fangeleirer, at deres bekymring for menneskerettigheter står noe særlig til troendes.

Det viktige med denne saken forøvrig, er at også vi i Norge ser en liten flik av hva amerikanerne holder på med i sin forfølgelse av Cuba. Når vi vet at de fleste store multinasjonale selskaper i verden er mer eller mindre amerikanskeide, kan vi så smått ane hva det betyr for et lite fattig land som er avhengig av internasjonal samhandel å være forfulgt på denne måten. Vi vet at blokaden har ført til mangel på livsviktige medisiner og utstyr, at underernæring var et alvorlig problem for Cuba i perioden etter Sovjetsamveldet fall, og at et moderat Cubansk anslag beregner det økonomiske tapet for landet til over 500 milliarder kroner. Og slik skaffer amerikanerne «fakta» til sin propaganda om at systemet ikke fungerer.

Ære være norsk fagbevegelses rakrygga holdning i dene saken.

Publisert i cuba | Leave a Comment »

Afghanistan og SV

februar 8, 2007

Nye toner i utenrikspolitikken.
Innlegg i Fædrelandsvennen.

George Bush har holdt en stor tale for en amerikansk Tenketank, og benytta anledningen til å be endel land, deriblandt Norge, skjerpe seg. Spesielt gjelder det at styrkene i Afghanistan ikke må ha noen restrikisjoner på hvor og hvordan de skal disponeres.
Jeg registrerer at norske medier begeistra griper også denne anledningen til å fortelle det norske folk, og spesielt de rødgrønne, at dette er alvorlige greier.
Og jeg registrerer også at den litt puddelaktive tona vi hadde i norsk utenrikspolitikk under Jan Petersen og Kristin Krohn Devold, ikke er avgått ved døden. Den hadde bare tatt et lite hvileskjær.

Men den rødgrønne regjeringa har altså tatt seg den frihet å forbeholde seg retten til å ha ei hånd på rattet i sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Uttallige er de såkalte kommentatorene som de siste dagene har belært oss om hva det innebærer å være med i en forening som NATO. Det skal visstnok bety at vi har å stille opp for alle alltid, i en slags altoppslukende militær idealisme.

At nesten samme diskusjonen som i dag føres i den rødgrønne regjeringa også føres i andre sentrale europeiske land ser ikke ut til å legge noen demper på den hojende belæringslysten. Men det er ingenting å legge skjul på at det er blitt et problem innad i Nato at USA presser Natolandene slik de gjør, for å få dem til å overta mest mulig av problemene både her og der. USA er raske til å starte krig, spesielt har det vært slik under George W. Bush. Men for oss i SV er det nå engang slik at vi ikke har så fryktelig stor titro til cowboystilen i internasjonale konfliktområder.

Vel er det så at vi har vært enige i at Norge stiller opp med en stabiliseringsstyrke i Kabulområdet, i det som opprinnelig var en såkalt ISAF operasjon. Og vel er det slik at vi aktivt arbeider for å styrke fredsprosessen i Afghanistan. Men heilt fra starten på den rødgrønne regjeringsperioden har vi reservert oss mot deltakelse i “Enduring Freedom” og den amerikanske jakten på fiender både i Irak og i Afghanistan, og hvor Bush nå måtte finne det for godt å jakte.

Det er godt det er kommet nye stemmer og nye tanker inn i norsk utenrikspolitikk. Det gir håp om at gårsdagens løsninger og gårsdagens feil ikke gjentas og gjentas til det kjedsommelige.

Publisert i Afghanistan | Leave a Comment »